Annonse
Dansk rapport: Nederlandsk metode krever lovendring
Skal alt potensial i faste team i eldreomsorgen hentes ut, må nasjonale lover og kommunale organisasjoner endres, viser dansk rapport.
Etter inspirasjon fra nederlandske Buurtzorg, tester 25 danske kommuner faste, tverrfaglige og selvstyrte team i eldreomsorgen.
Helsesektorene i de skandinaviske landene er organisert svært ulikt fra det nederlandske. En rapport viser at selv om medarbeiderne i de 25 forsøkskommunene opplever økt trivsel, spesielt i hjemmetjenesten, og mottakerne av hjelp er tilfredse med faste personer å forholde seg til, er de store kommunale organisasjonene og lovverket en bremsekloss for teamarbeidet.
Les også:
- Direktøren mener mål om heltid er «trangsynt». Nå skal de inspirere norske kommuner
- – Detaljert lovverk hindrer kommunene i å være innovative
Styrket samarbeidet
Rapporten er utført av Vive, det nasjonale forskningssenteret for velferd i Danmark.
«Hvis kommunene skal oppnå det fulle potensial ved å etablere faste, tverrfaglige team i eldrepleien, er det avgjørende at man på nasjonalt nivå tenker igjennom lovgivning og styring på det kommunale helse- og eldretjenestene», skriver prosjektleder Martin Sandbergh Buch, i rapporten.
Rapporten trekker fram at ideen om å arbeide tverrfaglig, smått, enkelt og organisk i team ofte møter veggen i møte med den store, hiearkiske og funksjonsoppdelte kommunen.
Også arbeidstidsregler og vaktlister oppleves som en bremsekloss.
Men rapporten viser også at i noen kommuner har arbeidet med faste tverrfaglige team også styrket samarbeidet på toppledernivå i kommunene, noe som igjen har ført til tydeligere retninger i styring av eldretjenestene.
Rapporten viser at for å kunne implementere teamarbeid mer etter buurtzorgmodellen, må det lovendringer til innen helse- og eldresektoren.
Mener metoden kan integreres
Tidligere hadde Nederland et helsevesen styrt gjennom det offentlige, som her, men i 2006 endret de alt.
Svært kort forklart: Nå gis helsetjenester av private helsebedrifter som igjen lager avtaler med fire store helseforsikringsselskaper. Der vi i Skandinavia betaler skatt for å få helse- og omsorgstjenester, betaler nederlenderne helseforsikring for disse tjenestene.
Buurtzorg får betalt fra forsikringsselskapene per time for utført omsorg.
– Jeg tror buurtzorgmetoden lett kan integreres inn i et offentlig styrt system – det trengs bare å endre hvem som skal bestemme og ta avgjørelser. Vi må ikke velge mellom privat og offentlig. Jeg tror verden ville vært mye bedre hvis private organisasjoner oppfører seg litt mer offentlig og det offentlige litt mer privat, sier Thijs de Blok i Buurtzorg.
