Massivt krav om økt turnusmakt i hovedoppgjøret

Det er på tide å begrense fagforeningenes vetorett over turnusavtaler.

Det er hovedbudskapet fra 50 kommuner som har svart på spørsmål fra KS om årets tariffoppgjør, ifølge en oppsummering Kommunal Rapport har gjort. Lederen for Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, advarer kommunale arbeidsgivere mot å ikke ta vare på sine ansatte.

I år er det hovedoppgjør. Det innebærer at partene i tillegg til lønnstillegg også forhandler om endringer i sosiale bestemmelser og øvrige arbeidsvilkår. KS forhandler samtidig med de fire forhandlingssammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne. 

Mest deltid i pleie og omsorg

I forkant av forhandlingene har KS stilt kommunene tre spørsmål. Ett av spørsmålene er: «Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen?»

Bakgrunnen for spørsmålet er at 39 prosent av alle ansatte i Kommune-Norge jobbet deltid i fjor. Deltidsandelen er størst blant ansatte som jobber turnus i pleie- og omsorgsektoren. I fjor var den hele 65 prosent, ifølge tall fra KS. 

I dag blir arbeidsplaner utarbeidet i samarbeid med lokale tillitsvalgte, men de har ikke myndighet til å inngå avtale. Forslag til arbeidsplan blir sent til godkjenning hos regionalt eller sentralt ledd i arbeidstakerorganisasjonen.  

Ønsker særavtale

Dette er noen av svarene fra kommuner når det gjelder økt styringsrett:

• Tønsberg: Det er helt vesentlig at drøftingene ikke begrenses av lovverket slik at organisasjonene kan hindre arbeidsgivers beslutninger.
• Nord-Fron: Enten så bør arbeidsmiljølovens § 10-5 (2) endres slik at arbeidstiden kan avtales opp i 14 timer, eller så bør loven endres slik at lokale hovedtillitsvalgte gis myndighet til å inngå tariffavtale med kommunene, fremfor at kommunene må forhandle med fagforeninger med innstillingsrett. Samtidig må det fortsatt stilles tydelige krav til dokumentasjon på at arbeidstidsordningene er helsefremmende for alle ansatte.
• Birkenes: KS bør arbeide for at kommunene skal ha større beslutningsmyndighet og styringsrett og at det lokale handlingsrommet blir større. 
• Øygarden: For å skaffe kommunen meir handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordningar bør dei sentrale partane inngå ein sentral særavtale. 
• Sortland: Det bør vurderes endringer i lovverk som åpner for større grad av alternative vaktlengder/turnuser, som igjen kan gjøre det lettere å øke stillingsstørrelser og antall heltidsstillinger.
• Nannestad: KS bør se på sentral forankring med organisasjonene om behovet og løsning for økt helgejobbing. Som i praksis innebærer at organisasjonenes prinsippvedtak om å ikke jobbe mer enn hver 3. helg fjernes, og at arbeidstakere frivillig kan avtale å jobbe flere søndager i en arbeidsplan.

Ønsker 14-timers vakter 

Fredrikstad mener KS bør få på plass avtaler som gir kommunen mulighet til å bruke deltvakter og langvakter på 14–15 timer i turnus.

– I dag kan vi bruke langvakter på opptil 12,5 timer. En slik langvakt skaper imidlertid et hull tidlig på morgenen eller sent på kvelden, dersom den brukes for å erstatte en dagvakt + en kveldsvakt. Vi har flere avdelinger og virksomheter som ikke klarer å drifte forsvarlig med slike langvakter, skriver kommunestyret i Fredrikstad i sitt svar til KS. 

Flere kommuner viser til flertallet i Helsepersonellkommisjonen. Flertallet slo fast at dersom ikke partene blir enige om turnus som kan begrense deltid, bør myndighetene utrede om arbeidsgivere skal få større styringsmakt.

Ønsker økt helgelønn

Kommunene er dessuten enige om at tilleggene for helgejobbing bør økes. Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre- Slide, Øystre-Slidre og Vang sier det slik:

- Sektoren trenger større faste stillinger. Derfor må antallet faste helgetimer i turnus belønnes. Helgetillegget bør differensieres, basert på antallet faste helgetimer i turnus (ikke ekstravakter eller lignende). Differansen bør være så stor at den blir et reelt insentiv som vil bidra til at arbeidstakere vil ønske å arbeide mer på helg (som for eksempel annenhver helg med normale vakter, eller langvakter/doble vakter).

Økte satser kveld og helg

Ingen av kommunene anslår hvor stort helgetilleggene bør øke, noen av dem formulerer forslagene sine slik:

• Nannestad: Vi går inn for økt kompensasjon for arbeidstakere som tar på seg flere faste helgetimer (ikke ekstra som tidligere) i grunnplanen.
• Fjaler: Vi ønskjer at laurdag- og søndagstillegget vert heva for å stimulere til at fleire innan helse og omsorg ønskjer å arbeide helg, så vi får dekka vårt behov for helgebemanning. Meir helgearbeid er også ein viktig faktor for å auke stillingsprosenten for turnusarbeidarar.
• Horten: Det er ikke like store rekrutteringsutfordringer for nattstillinger. Ekstra høyt tillegg fra klokken 21.00 til 06.00 foreslås fjernet. Midlene må kanaliseres mot helgetilleggene. Det er også ønsket at KS starter å ha fokus på antall helgetimer som begrep, i steder for antall helger.
• Indre Østfold: Betydelig økte satser for arbeid på kveld og helg vil være en økonomisk motivasjon.
• Tønsberg: Faste lørdags – og søndagstillegg bør økes for å nå målet om hele stillinger og fast bemanning alle helger i året. Alternativt bør tillegget differensieres slik at jo flere helgetimer man jobber, jo høyre tillegg får man.