Antall kommuner som går med underskudd har doblet seg

– Inngangen til året var svakere enn på lenge, og på toppen av dette kommer korona. Vi ser fallende driftsresultater. Nesten halvparten av kommunene leverte negativt driftsresultat i fjor. Vi er veldig bekymret for kommuneøkonomien, sier KS-leder Bjørn Arild Gram.

Nesten halvparten med merforbruk

De endelige Kostra-tallene viser også at 179 norske kommuner leverte et negativt netto driftsresultat i fjor. Dette er en kraftig økning fra de siste to årene. 

I 2017 var det 54 kommuner med driftsunderskudd, året etter leverte 93 kommuner negativt driftsresultat. 

Økningen fra 2018 til 2019 er på hele 42 prosent, og nesten halvparten av kommunene i landet noterte i fjor et merforbruk. Kostra-tallene viser samtidig at gjennomsnittlig driftsresultat for Kommune-Norge er 1,9 prosent, noe som er over Teknisk beregningsutvalgets anbefaling på 1,75 prosent. 

KS-lederen mener at landsgjennomsnittet er et misvisende tall.

– De seks kommunene med det beste driftsresultatet bidrar til å trekke gjennomsnittet vesentlig opp for hele kommunesektoren. Faktum er at for de aller fleste kommunene er de økonomiske resultatene synkende. Det er et økende sprik mellom kommunenes økonomi, understreker Gram.

• Les også: Frykter at kommunene kutter i budsjettene i juni

Stor kostnadsøkning

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) har tidligere uttalt til Kommunal Rapport at regjeringen har tilført kommunesektoren 35 milliarder kroner i økte inntekter de siste årene. 

KS-lederen bestrider ikke dette, men han peker på at det også har skjedd en vesentlig endring i kostnadsbildet. Han peker på en vesentlig kostnadsvekst i pleie- og omsorgssektoren, særlig knyttet til yngre brukere. Han mener at bemanningsnormen i barnehagene er underfinansiert, og at kostnadene i kollektivtrafikken har økte betydelig.

Tydelig tilstramming

– Kommuneøkonomien har hatt en fallende tendens de siste fem årene, og tilstrammingen er tydelig. Det har blitt tilført midler til kommunesektoren, men det hjelper lite når kostnadsøkningen har vært større, mener KS-lederen.

– Hva skal KS gjøre for å endre denne utviklingen?

– Vi jobber med å gjøre Stortinget og regjeringen oppmerksom på situasjonen. Vi må jobbe videre med å dokumentere utviklingen godt og fortsette vår dialog med nasjonale myndigheter, sier Gram.

• Les også: Tre av fire kommuner vurderer koronakutt

Astrup: Betydelige disposisjonsfond

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) holder fast ved at hovedbildet er at kommunene har god økonomi.

Han peker på at kommunene blant annet hadde "betydelige midler på disposisjonsfond ved utgangen av 2019".

- I 2018 hadde kommunene høy inntektsvekst, blant annet fra skatt og havbruksfond. I fjor var veksten noe svakere for sektoren samlet sett. Det førte til at flere enkeltkommuner har negative driftsresultat, sier kommunalministeren overfor Kommunal Rapport.

Kostra-tallene viser altså at hele 179 kommuner avsluttet fjoråret med negativt driftsresultat.

Trangere tider i vente

Astrup understreker at kommunenes økonomiske handlingsrom vil bli strammere i årene framover.

- Regjeringen prioriterer likevel vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2021 og legger opp til en realvekst i frie inntekter på mellom 2,0 og 2,4 milliarder kroner, svarer han.

Inntektsveksten, som regjeringen legger opp til for neste år, er på 0,3 prosent og den laveste på 15 år.

Ibestad har kontroll

Et av de mest slående fallene i driftsresultat står Troms-kommunen Ibestad for. I 2018 leverte den et overbevisende overskudd på 14,4 prosent, men i fjor landet kommunen på et resultat på minus 13 prosent. 

Årsaken ligger i variasjonene i utbetalingene fra Havbruksfondet, og store investeringer i skole og pleie og omsorg.

– Utbetalingene fra Havbruksfondet var store i 2018, og i fjor var de vesentlig lavere. I tillegg har vi bygd en ny skole og et nytt sykehjem. Dette førte til at vi budsjetterte med et betydelig merforbruk. Vi har god kontroll på økonomien, sier konstituert kommunedirektør Roald Pedersen i Ibestad.