Planlegger framtidas gravlunder som parker

Som den første i Norge anlegges hele den 50 mål store nye gravplassen på Fornebu i Bærum som minnelund med både kistegraver og urnegraver. Det skal ikke bli anledning til å sette opp gravminne på den enkelte grav.

Grensen mellom gravlund og naturreservat på Lilleøya markeres med stolper satt i bakken med vel en meters mellomrom.

Gravplasser i byer mangler ofte utvidelsesmuligheter. Både i Bærum og Trondheim bygges nå gravplasser som skal brukes som et offentlig rekreasjonsområde. På Notodden er urnevegger snart på plass.

I Trondheim er nye Charlottenlund gravlund også en blanding av park, natur og stillesoner.

Les mer om framtidas gravlunder i Kommunal Rapports ukeavis.

Vanskelig å finne nok areal

Det skal være gravplasser i alle kommuner og ledige graver til minst 3 prosent av befolkningen. Kommunene har ansvar for å legge inn gravlunder i arealplanene. I kommuner med sterk befolkningsvekst kan det være krevende å sette av areal til gravplasser.

Åse Skrøvset er fagsjef for gravplass hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Hun mener at kommuner ofte glemmer å legge til rette for areal til gravplasser slik de gjør til skoler og barnehager.

Hun viser til eksempler som ballbinger som kan forstyrre ro og fred, sterkt trafikkerte veier og boligblokker med balkonger som vender mot gravplassene. På Voss har de bygd et badeanlegg med store vinduer i gravplassgrensen.

– Det er det verste eksempelet. En gravplass har en egenart. I og med at vi bruker den til gravferd og som sørgested, er den sårbar for endringer i omgivelsene, sier Skrøvset.

• Les også: Halvparten tar over en brukt grav

Lurt å tenke nytt

Seniorforsker og etnolog Grete Swensen ved Niku, Norsk institutt for kulturminneforskning, mener det kan være lurt å tenke nytt rundt gravplasser også av andre grunner enn plassmangel.

– Vi må erkjenne at kulturelt og religiøst mangfold har blitt en vesentlig faktor i bylivet, sier Swensen.

Et forskningsprosjekt hun har vært med på, viste at noen med en annen tro enn den kristne heller tok en omvei rundt kirkegården, enn å gå gjennom eller tilbringe tid i den. De gikk utenom i respekt for de døde, av redsel, eller at de møtte en stengt port eller skilt som viste alt som er forbudt å gjøre innenfor murene.

– Hvorfor ikke heller åpne porten, vise hva som er lov, snu besøket til en positiv erfaring, undrer Swensen.

Hun mener behovet for gravlunder kanskje også kan bli mindre i framtiden.

– Askestrøing har vært vanskelig i Norge, men det kan komme til å bli populært.