Svindlet for over 20 millioner: Ansatte fryktet represalier hvis de varslet

– Det som kommer fram i rapporten er alvorlig. Når ansatte fatter mistanke om at her foregår det noe kritikkverdig, så må de våge å varsle. Det er grunn til å spørre seg hvilket regime de ansatte oppfatter at de jobber under, sier leder Alf Steinar Børresen i kontrollutvalget i Tana.

Frykter gjengjeldelse

En ansatt i Tana kommune er siktet for å ha svindlet kommunen for mer enn 20 millioner kroner. Politiet mener 4 millioner av summen dreier seg om grov korrupsjon. I en revisjonsrapport avdekker KomRev Nord kraftige avvik i internkontrollen. Rapporten viser også at ansatte fryktet å varsle.

«Flere ansatte har oppgitt at dersom de skulle ha tatt opp kritikkverdige forhold i kommunen, så tror de ikke at de ville blitt tatt på alvor. Det er også fra ansatte uttrykt en frykt for at man ved varsling ville skapt problemer for seg selv og sin jobbsituasjon», heter det i revisjonsrapporten.

Ordfører Helga Pedersen (Ap) ser alvorlig på funnene. Hun viser til at politikerne snart får revisjonsrapporten til behandling.

– Funnene i rapporten må vi ta på største alvor. Det er viktig at det varsles, og vi har vedtatt et varslingsreglement, sier ordføreren.

«Tette bånd mellom lederne»

Revisjonen viser til at ansatte har gitt uttrykk for at det har vært vanskelig å fremme kritikk i kommunen generelt og i den avdelingen den siktede lederen arbeidet spesielt. Enkelte ansatte har vist til en frykt for represalier for å si ifra om kritikkverdige forhold.

«Enkelte informanter har vist til en kultur der man blir frosset ut dersom man i noen sammenhenger uttaler seg negativt om kommuneledelsen», heter det i rapporten.

Ansatte har også pekt på at det er nære bånd mellom lederne i kommunen.

«Det informeres også om en kultur i kommunen der det er nære bånd mellom de kommunale lederne, og at ansatte opplever at de må «holde seg inne» med ledelsen for å for eksempel bli prioritert ved lønnsforhandlinger», skriver revisjonen.

Ikke gode nok rutiner

Revisjonen konkluderer med at funnene i deres undersøkelse viser at det ikke har vært gode nok rutiner for å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen. Revisjonen mener det kan ha bidratt til at det ikke har blitt varslet.

– Har ansvar for å varsle

Kontrollutvalgsleder Børresen er kritisk til at den økonomiske utroskapen mot kommunen trolig har fått pågått i flere tiår uten at det har blitt varslet. Han viser til at ansatte har plikt til å varsle når de har mistanke om alvorlige misforhold.

– Revisjonsrapporten avdekker en kultur i kommunen som vi må begynne å se nærmere på. Vi forvalter penger på vegne av innbyggerne, og ansatte har et ansvar for å varsle når de oppdager alvorlige avvik, sier Børresen.

Mye lærdom i denne saken

Transparency International Norge offentliggjorde nylig en rapport som blant annet avdekker at 44 prosent av befolkningen i Norge frykter gjengjeldelse ved å varsle om korrupsjon.

Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge mener revisjonsrapporten i Tana er helt i tråd med funnene i deres undersøkelser.

– Funnene i revisjonsrapporten i Tana er dessverre et veldig alvorlig eksempel på hva som kan skje når ansatte ikke våger å si ifra eller når det ikke eksisterer gode kanaler for å varsle trygt. Jeg tror det er veldig mye lærdom for andre kommuner i saken om Tana, sier Slettemark.

– Uheldig fokus på varsleren

Hun mener at saken er ekstraordinær med tanke på det betydelige pengebeløpet det er snakk om, og at den økonomiske utroskapen trolig har pågått over flere tiår. 

Hun peker på at det er svært viktig at det legges til rette for at det er trygt å varsle om kritikkverdige forhold. Ofte ser hun eksempler på det motsatte.

– Ingen skal frykte represalier for å varsle på noen som helst måte. For ofte ser vi et uheldig fokus på varsleren, og ikke forholdet det varsles om. Vi har altfor mange eksempler på at varslere opplever å bli utsatt for gjengjeldelse, men dette sorterer gjerne under andre merkelapper, som for eksempel omorganisering, sier Slettemark.

Loven skal beskytte

Hun peker på at hvordan varslet blir mottatt er vesentlig.

– Problemet er hvordan de ansvarlige aktørene i den enkelte sak ikke takler et mottatt varsel og ivaretar varsleren slik de er forpliktet til, sier Slettemark.

Hun viser til at Norge har lovgivning som skal beskytte varslerne, men hun mener at lovgivningen ikke sikrer varslerne en nødvendig trygghet og rettssikkerhet.

– Hvis man mener seg utsatt for ulovlig gjengjeldelse, må man gå til søksmål, noe som er en krevende prosess. Jeg kan nesten ikke vise til noen eksempler der domstolen har konkludert med at varslere har blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Dette medfører at rettssikkerheten for varslere er et spørsmål som igjen må belyses, sier Slettemark.