KS tester ut ny budsjettmodell for Kommune-Norge

ARENDAL

Det er snart høst og tid for budsjettarbeid. Mange kommuneøkonomer og politikere har i oppdrag å få mer ut av hver krone. På Arendalsukas første dag fikk kommunefolk øve seg på gevinstrealisering. 

Det innebærer å planlegge og organisere for å hente ut gevinster av et tiltak, og å følge opp disse gevinstene slik at de faktisk blir realisert. Gevinstrealiseringen er knyttet til budsjett- og økonomiplanprosessen.

Ser ikke helheten

Deltakerne benyttet en nyutviklet modell som er laget av firmaet Karabin i samarbeid med KS i en forsknings- og utviklingsprosess (FoU). Prosjektet ble til etter en stor intervjuundersøkelse i kommuner og fylkeskommuner, der medarbeiderne beskrev de største problemene innen budsjett og økonomiarbeid når det gjaldt gevinstrealisering. 

– Vi fikk tilbakemelding om at problemet er at kommunene har ett prosjekt her og ett prosjekt der, og at helheten ikke ble vurdert. Da blir det vanskelig å få den ønskede kvaliteten i tiltaket, sier Gro Anita Trøan.

Hun er tidligere rådmann i Birkenes og Eigersund og nå partner i konsulentfirmaet Karabin, som har jobbet fram helhetsmodellen sammen med KS.

Martin Fjordholm, som er kommuneøkonom i KS, ser at det ikke er mangel på kalkulerte gevinster i kommunenes budsjettarbeid.

– Hadde man lagt sammen alle de kalkulerte gevinstene i budsjettene, hadde det vært gratis å drive kommunesektoren, ler han. 

Slutt på ostehøvelkutt

Det mangler ikke verktøy i budsjett- og økonomiarbeidet, men de er ofte vanskelige å bruke, og undersøkelsen viser at de ofte ikke er i bruk.

– Gevinstrealisering må bli en del av den ordinære driften, og vi må få slutt på ostehøvelkutt, sa Helge Eide, områdedirektør i KS, under Arendalsuka. 

Han mener demografiutfordringene med flere eldre og færre barn gjør at kommunene må flytte ressurser og være i konstant endring.

Kommunalsjef for økonomi i Arendal, Bente Rist, er også på jakt etter et verktøy som kan gi bedre kontroll på utgiftene.

– Arendal har stabilt dårlig råd, og hvert år har vi behov for å kutte 100 millioner. Men som sikkert mange har opplevd, så kommer kutt det ene året igjen som økte utgifter det neste året, sa hun.

Dette er helhetsmodellen

Modellen som er utviklet har fem steg, og disse er:

1. Begrunnelse: Hva er utfordringen, og hva er verdien av å løse det?
2. Nåsituasjonen: Hvordan gjør vi det i dag, og hvor er utfordringene? Hva er bakenforliggende årsaker til utfordringene?
3. Ønsket situasjon: Hvordan ser det ut når utfordringene er fjernet?
4. Endringstiltak: Hva må gjøres for å komme til ønsket situasjon?
5. Og til slutt måling.

Helhetsmodellen ligger tilgjengelig på KS nettsider, og var ferdig utviklet i april.