Ordfører til Ukraina med hjelpesending: Meningsfylt besøk

– Jeg har personlig et sterkt engasjement for Ukraina og for flyktningene, og hadde lyst til å gi et bidrag, om enn lite i den store sammenhengen, forklarer ordføreren.

Han var med på en hjelpetransport organisert av en frivillig organisasjon i kommunen, og besøkte samtidig to kommuner som Sokndal har innledet et samarbeid med.

Invitert på gjenvisitt

Ordførerne og en lokalpolitiker fra de to landsens kommunene i Vest-Ukraina, Zaliztsi og Pidkamin, besøkte Sokndal før jul. Da ble Sayed invitert på gjenvisitt.

– Da anledningen bød seg, takket jeg ja til å bli med. Vi så hvor mye besøket hos oss betydde for dem. Det ble synlig for dem at de ikke står alene, og at engasjementet her er stort og hjertefølt, sier Sayed.

Dermed ble han med da seks biler som skulle overleveres til det ukrainske forsvaret, nylig satte kursen mot Ukraina, fullastet med nødhjelpsutstyr.

Bilene ble overlevert direkte til militæret og tatt imot av et stort oppbud, deriblant byens ordfører og lokal-TV.

– En av bilene ble umiddelbart kjørt østover, der de blant annet blir brukt til å transportere soldater. Det er stort behov for kjøretøyer og all slags utstyr ved fronten, sier Sayed.

Lasten i bilene ble levert til ulike mottakere; varme klær til soldatene til militæret, vanlige klær til Røde Kors, barneklær til et barnehjem, rullestoler og medisiner til et sykehus i fylkeshovedstaden Ternopil.

Medisinene ble kjøpt inn i Polen, etter «bestilling» fra en overlege på sykehuset.

Innsamling underveis

– Mens vi kjørte nedover, la jeg spontant ut et innlegg på Facebook der jeg spurte om folk ville bidra med noen kroner. Jeg hadde sett for meg at vi kanskje ville få inn 10–12.000 kroner. Vi endte på 150.000 kroner, forteller Sayed.

Så mye klarte de ikke å bruke på medisiner, så resten gikk til nytt sengetøy, vaskemaskin og tørketrommel til avdelingen de besøkte på sykehuset.

– Vi så at det var ganske skittent der, og legene forklarte at de måtte ta med de skadde soldatenes tøy hjem for å vaske dem, forklarer ordføreren.

Med i lasten var også to generatorer, innkjøpt i Norge, som de fire kommunene i Dalane hadde spleiset på. De to samarbeidskommunene fikk én hver, til bruk i kommunale bygninger.

– Også kommunene langt fra fronten opplever strømutkobling store deler av dagen. Mangelen på strøm var for øvrig det mest synlige tegnet på at vi var i et land i krig. Om kvelden var det helt mørkt i Ternopil, der vi bodde, selv om dette er en relativt stor by.

 – Sterke møter

Sayed forteller at det var spesielt å komme til et land i krig, og om sterke møter med mennesker.

Kollegene hans i lokalpolitikken bruker mye tid på å gå i begravelser til falne fra kommunene.

– Vi møtte selv skadde soldater som var kommet hjem. Å snakke med dem var et sterkt møte med brutaliteten. Det gjorde også inntrykk å høre at deres største ønske var å komme tilbake til fronten og kjempe.

Ordføreren forteller om en hjertelig mottakelse i samarbeidskommunene.

– Rådhuset i Zaliztsi er en beskjeden bygning, med de tok imot oss kledd i nasjonaldrakter og med et tradisjonelt brød de hadde bakt. De hadde også sydd et norsk flagg, som symbol på vennskapet mellom oss. De var veldig takknemlige for at vi støtter dem i kampen for demokrati og selvstendighet mot en stor og brutal overmakt, forteller Sayed.

– Hvordan kan en liten kommune som Sokndal hjelpe til videre?

– Litt vil stå på økonomi, om regjeringen ser betydningen av engasjementet til kommunene og KS. Det er også viktig å lytte til kommunene selv. Men budskapet er klart: Det er stort behov for umiddelbar hjelp, ikke minst for at de skal kunne håndtere alle internflyktningene.

Sayed forteller at han har stor tro på samarbeid folk-til-folk og kommune-til-kommune.

– Alt trenger ikke gå gjennom store, internasjonale organisasjoner. Vi ser stor effekt av grasrotengasjement. Til og med små kommuner i Norge kan bety noe, sier han.