Å bli kvitt en kommunedirektør

Bø og Lødingen har nylig fjernet sine respektive toppledere. Det skjedde ikke spesielt elegant. Derfor bør landets kommunestyremedlemmer, toppledernes arbeidsgivere, bry seg om slike saker.

Kommunedirektøren har en utsatt, krevende og kompleks lederjobb. Det må nødvendigvis oppstå spenninger når politiske ønsker møter administrasjonens mer nøkterne vurderinger.

Likevel er ikke utskiftingstakten blant de kommunale topplederne spesielt høy. Som oftest håndterer politikere og administrasjon roller og oppgaver godt. Noen ganger skjærer det seg likevel. Det kan skyldes manglende rolleforståelse og smidighet på én eller begge sider. Kanskje er ikke topplederen god nok. Kanskje innfrir ikke vedkommende kommunestyrets forventninger.

Svikter tillitsforholdet til kommunestyret, er det i praksis bare én utgang på saken. Kommunedirektøren må gå. Det spiller mindre rolle hvorfor tilliten har forsvunnet. Avgangen må håndteres ryddig og profesjonelt. Det gjelder enten topplederen har frasagt seg stillingsvernet, for eksempel mot en klekkelig etterlønn, eller har lovfestet stillingsvern.

Kommunestyret ansetter kommunedirektøren. Derfor er det viktig hvordan arbeidsgiveransvaret forvaltes. Kommer profesjonalitet foran politisk spill og personlige intriger?

Kommunal Rapport har de siste ukene fulgt to kommunedirektørers vei ut av rådhuset, i Bø og Lødingen. I Bø forsøkte ordfører Sture Pedersen (H) og kommunestyret å suspendere kommunedirektøren. Kommunen anførte flere kritikkverdige forhold. I tillegg hadde det angivelig vært nytteløst å ta problemene opp med kommunedirektøren. 

Vedkommende hadde ikke frasagt seg stillingsvernet. Vilkårene for suspensjon er strenge. Det skal være grunn til å anta at en arbeidstaker har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

Noen alvorlige pliktbrudd foreligger åpenbart ikke siden kommunepolitikerne gjorde retrett og inngikk en kostbar sluttavtale med kommunedirektøren. Plutselig var kommunen og ordfører Pedersen opptatt av at han skal lykkes videre i livet.

Den første lærdommen er i det minste å lese arbeidsmiljøloven før slike vedtak.

Noen mil lenger øst i Nordland ligger Lødingen. Der pågår det, når dette skrives, fortsatt en konflikt mellom kommunedirektør og kommunestyre.

Den ferske toppsjefen ble uten forvarsel fjernet på dagen i april. Kommunestyrets vedtak fikk hun tilsendt til sin private e-post. Så seint som i januar var ordføreren fornøyd med henne. Det kommer fram i referat fra medarbeidersamtalen.

Kommunedirektøren frasa seg stillingsvernet da hun tok stillingen i fjor høst. Det er ikke noe Norsk kommunedirektørforum anbefaler. Men arbeidsmiljøloven åpner for å frasi seg rettigheter etter reglene om oppsigelse «dersom vedkommende i forhåndsavtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn ved fratreden».

Ordfører Hugo Jacobsen (Ap) mener det derfor ikke er nødvendig med noen begrunnelse. Det har han rett i. Likevel krever den utestengte kommunedirektøren en forklaring. Hun har varslet søksmål. Hva har endret seg siden januar?

Å utestenge en toppleder uten forvarsel er alvorlig og inngripende. En ting er at begge parter, gjennom god dialog, erkjenner at arbeidsforholdet bør opphøre. Slik saken står nå, vil både kommunedirektør og offentligheten kreve en forklaring fra de folkevalgte.

Den andre lærdommen er å unngå å havne i en situasjon hvor så drastiske tiltak er nødvendig. Kunne problemene vært unngått med god og tillitsfull dialog, eller ble den aldri etablert? KS har anbefalt en form for parterapi. Uansett bør det være jevnlige og dokumenterte møter mellom toppleder og noen utvalgte politikere.

Lødingen jakter nå på sin fjerde kommunedirektør siden 2019. Også Bø må ha ny toppsjef. Begge kommuner trenger toppledere som kan bidra til gode tjenester og utvikle lokalsamfunnet. Spørsmålet lokalpolitikerne bør stille seg, er om kommunene framstår som attraktive arbeidsplasser etter så brutale og uprofesjonelle oppsigelsesprosesser.