Ikke bare barometer

Kommunal Rapport er på sitt kanskje mest tabloide når vi hvert år trekker frem én enkeltkommune som vinner av Kommunebarometeret. Men å være blant de 30 beste kommunene på lista er også en seier. Slike plasseringer kommer ikke uten iherdig og målrettet innsats over tid.

Av kommunene som ligger lengre ned på listen, finner vi mange som er fornøyde med å ha styrket sin plassering, totalt eller innenfor enkeltsektorer. En kommunalsjef vil ha stor nytte av å følge utviklingen innenfor eget ansvarsområde og sammenlikne med hvordan andre kommuner har gjort det, mens lokalpolitikere får viktig styringsinformasjon. Kommunebarometeret betyr mer for et stort flertall av abonnentene enn kampen om bløtkaka.

Det er der vi helst vil være. I møter, årsrapporter og strategidokumenter. Vi vil at Kommunebarometeret skal bli tema i interne e-poster og over lunsjbordene gjennom hele året.

Barometeret prøver å gi en troverdig beskrivelse av tilstanden i Kommune-Norge. Men det er ikke presist, og representerer én av flere tilnærminger til virkeligheten.

Til å hjelpe oss har vi offentlig data fra for eksempel Kostra, Kommunehelsa, miljøregnskapet, Vann-Nett, Grunnskolens informasjonssystem og mange flere.

Det er ingen liten jobb å samle inn alle dataene som trengs til Kommunebarometeret. Vi trenger over 2 millioner enkelttall. Redaksjonen brenner av mye krutt for å få tak i tallene.

Departementer, direktorater, tilsyn, institutter, byråer eller andre har statistikksider på nett. Men de grafiske designerne ble engasjert før systemutviklerne. Her kommer kurver og søyler før rådata. Regneark og manuelle nettsider før maskinlesbare datastrømmer. Presentasjon før innhold og semantikk.

Mange politikere har lært hva akronymet API står for, altså «programmeringsgrensesnitt» på norsk. API-er må komme forut for søyler og kurver. Det er den eneste fornuftige måten å dele data på i 2023. Når sjefen vil ha et automatisk kakediagram på nettsidene, så lager du API-et først. Så bruker du API-et til å lage lekre diagrammer.

Det fine med en slik tilnærming, er at nerdene (det er stadig flere av oss her ute) kan bruke det samme API-et til å lage egne ting fra de samme dataene. Det ville dessuten vært i tråd med de politiske føringene.

Når virkeligheten ikke er slik, må vi spørre etter regneark. Og purre, gjerne tre og fire ganger. Vi må skrape nettsider. Vi må grave oss ned i eksisterende systemer som ikke er laget for direkte datatilgang og vi må gjette oss til hvordan udokumenterte datastrømmer fra offentlige virksomheter fungerer.

Kommunebarometeret har automatisert innsamling av de fleste dataene. Men hvert år lyser det rødt etter første kjøring. Da vet vi at nå venter uker og måneder med hardt arbeid for å finne ut hva virksomhetene der ute har endret på denne gangen.

Ett eksempel er da Utdanningsdirektoratet endret teksten «begge kjønn» til «alle kjønn» i basen for nasjonale prøver. Eller Miljødirektoratet, som har laget et lovende API til miljøregnskapet. Så snubler de rett før målstreken når de i stedet for å bruke offisielle fylkes- og kommunenumre har funnet på egne koder.

Regjeringen sier at økt tilgjengeliggjøring av offentlige data er et prioritert tiltak. Det er opprettet felles datakatalog for offentlige virksomheter, og offentlighetsloven gir oss uttrykkelig rett til innsyn i datasett fra offentlig sektor. Lovarbeid er dessuten i gang for å bedre disse mulighetene, gjennom for eksempel Viderebruksutvalget. Det skal innen neste høst foreslå et mer strømlinjeformet regelverk for hvordan offentlig informasjon skal tilgjengeliggjøres.

Vi krysser fingre for forbedringer. I mellomtiden lyser årets første kjøring av Kommunebarometeret alltid rødt. I år var intet unntak. Men vi kom i mål. Årets rangering er ferdig, uten avgjørende mangler.