Etterlyser bedre oppfølging av rektorene

– Tilbakemeldingen fra rektorene om at de mangler lederoppfølging, gjør at vi må spørre: Har kommunene den kompetansen de trenger på nivået over rektorene? sier Johannessen.

Han etterlyser at dette ledernivået i administrasjonene bidrar til å utvikle rektorene som ledere, og at rektorene blir en del av ledernettverket i kommunen.

– Men noen kommuner får dette til, sier han.

Lederstøtte til rektorene er også en av anbefalingene i rapporten «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?» fra Universitetet i Agder, som ble presentert på Arendalsuka onsdag.

Får ikke tilbakemeldinger

Det er her rektorene svarer på spørsmål om lederstøtte. Nærmere 60 prosent sier at de ikke får tydelige tilbakemeldinger på sine prestasjoner som leder. 45 prosent svarer at de ikke føler seg verdsatt av kommunen eller ivaretatt som leder.

I debatten etter at rapporten ble lagt fram, sa en politiker at det snakkes mye om å bygge laget rundt eleven, men at man også må bygge lag rundt rektor. Det slutter Johannessen seg til.

– Å være rektor er ikke en énmannsjobb. Rektorene trenger å få avklart hva slags støtte de får. Hva skal de gjøre, og hva skal kommuneadministrasjonen gjøre? En slik avklaring kan redusere rapporteringen og arbeidspresset, og dermed gi rektorene større handlefrihet til å utvikle skolen, sier han.

Bekymret for rekrutteringen

Johannessen er bekymret for krisen i rekrutteringen til rektorstillinger.

– Vi ser at det er få eller ingen søkere til mange slike stillinger. En undersøkelse som ble gjort for to år siden, dokumenterte også at bare halvparten av avdelingslederne i skolen vurderte å søke seg ut av skolen. De som ønsker å bli, er gjerne de som er blitt eldre, mens de unge ser seg om etter noe annet.

– De synes også å være en tendens at turnoveren blir større og større, altså at rektorene blir kortere og kortere tid i jobben, sier Johannessen.

Han etterlyser dessuten politikere som tør sette langsiktige mål for skolen.

– Det kan gi skolene ro til å jobbe med å utvikle seg. Politikerne blir lett opptatt at det som er populært til enhver tid, som skolemat eller leksefri. Det kan være viktig nok, men politikerne må ta et helhetsansvar og gjøre de store avveiningene, sier Johannessen.