Topplederen som fikk Frosta-saken i fanget: – Et maratonløp i krisehåndtering

– Vi har stått i en kontinuerlig krise siden juli fjor. Det er et slags maratonløp i krisehåndtering som aldri tar slutt, sier topplederen.

Endre Skjervø synes det er påfallende stille fra departementer, statsråder og storting, til tross for at det kan være én av Norges største overgrepssaker som er avdekket i den lille landbrukskommunen i Trøndelag.

Til nå omfatter saken minst 250 fornærmede. Den tidligere kommuneoverlegen er siktet for 34 voldtekter. Politiet sitter på 6.000 timer med video som legen selv skal ha tatt opp i det skjulte i årene 2016–2022. Etterforskningen fortsetter. Det kan ennå ta lang tid før tiltale eventuelt er utformet, rettskraftig dom foreligger – og saken får en avslutning.

Den tidligere kommuneoverlegen nekter straffskyld.

–Ufattelig mange

– Så mange er berørt av denne saken at det blir nesten ufattelig. I tillegg til de fornærmede, er det ektefeller, barn, søsken osv. Omtrent alle er berørt på en eller annen måte, sier Skjervø.

Han mener det er grunn til å tro at det kan være enda flere fornærmede.

– Legen jobbet i kommunen fra 1998, og vi har grunn til å tro at dette startet tidlig i karrieren. Erfaringene viser også at det tar mange år før overgrepsofre forteller om sine opplevelser.

Kommunedirektøren forteller at han har uttrykt overfor statsforvalteren at dette er en spesiell sak.

– I saker som påvirker en kommune slik denne saken gjør, er det ikke unaturlig at statsforvalteren også orienterer statsrådene. Saken har vært krevende for hele Frosta-samfunnet. Dessuten fikk dette pågå lenge uten at Helsetilsynet eller Fylkeslegen klarte å stoppe det. Vi må finne ut hvordan systemet kan forbedres, slik at pasientsikkerheten ivaretas, sier Skjervø.

– Ingen fulgte opp

Første varsel om «grenseoverskridende seksuell atferd» fra legen ble levert i 2006. Varselet gikk sin gang oppover i systemet og resulterte i at legen fikk en advarsel.

– Ingen fulgte opp saken, og de tre varslerne ble aldri orientert om vedtaket, forteller Skjervø.

I 2017 varslet en ung jente til Fylkeslegen. Da valgte Fylkeslegen å foreta en «lokal avklaring» mellom lege og pasient – altså at de to skulle avklare seg imellom.

– Verken kommunen eller Helsetilsynet ble varslet. Det er ikke greit. Det er åpenbart at han både burde og kunne vært stoppet tidligere, sier Skjervø.

Han er glad for at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) nå skal granske saken, og er svært spent på hva de finner ut.

Valgte åpenhet

Selv har kommunedirektøren lagt vekt på å vise stor åpenhet, både overfor de ansatte, innbyggerne, de folkevalgte og mediene.

– At de ansatte ble orientert på en god måte, skapte trygghet, og de slapp å bruke unødig energi på spekulasjoner. Jeg tror dette er grunnen til at vi ikke har hatt økt sykefravær, selv om det er mange ansatte blant de berørte. Vi måtte levere alle tjenester som vanlig. Det har vært krevende, men jeg er stolt av at vi har klart det.

Selv valgte Skjervø tidlig i saken å «velge side», og tro på ofrene. Det har ikke vært ukontroversielt.

– Jeg har fått pepper for det. Men jeg hadde ikke noe annet valg enn å tro på de ansatte og utsatte som kom til meg og fortalte sin historie, samtidig som antallet fornærmede stadig økte. 8. august 2022 varslet vi politiet. Da trodde vi det var ca. 40 ofre, forteller han.

At kommunedirektøren valgte å tro på ofrene, ble kommunens offisielle holdning og preget kommunikasjonen framover.

– Det jeg har lært gjennom denne saken, er at det å lede gjennom krise handler om evne til å ta beslutninger og mot til å lede. Når krisen er et faktum, må du som leder ta ansvar – og tørre å stå i det, selv om ikke alt går på skinner, sier Skjervø.