Frykter mye av klimaarbeidet vil stoppe opp

– Regjeringen overlater kommunene til seg selv. 

Det er konklusjonen Oslos nye byråd for miljø og samferdsel Marit Vea (V) trekker etter å ha lest intervjuet Kommunal Rapport gjorde med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i forrige uke.

Miljøbyråden tror mye av klimaarbeidet i kommunesektoren vil stoppe uten tilskuddsordningen Klimasats. Årsaken er at mange kommuner har trang økonomi og små fagmiljøer.

– Regjeringen inntar en passiv holdning når statsråden sier at ordningen har gjort sitt og kan legges ned. Kommunene er på ingen måte i mål, og regjeringen er langt unna eget mål om 55 prosents utslippskutt, fortsetter Vea.

– Skal vi lykkes med nasjonale utslippskutt, må kommunene få den støtten som trengs for å kutte utslipp lokalt. Klimautvalget pekte nettopp på dette og hvor viktig det er at staten legger bedre til rette for kommunene. Regjeringen gjør nå det motsatte når de legger ned den vellykkede Klimasats-ordningen. Det gir ikke mening.

– Ordningen har virket

Siden 2016 har Miljødirektoratet delt ut 1,2 milliarder kroner i støtte til 1.850 klimaprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. 

Ordningen har gitt omfattende utslippskutt til en relativt lav pris, ifølge en evaluering Klima- og miljødepartementet mottok fra Miljødirektoratet i juni i år. (Se faktaboks under artikkelen.)

Likevel foreslår regjeringen i år, som i fjor, å legge ned ordningen. Klimaministeren begrunner det slik overfor Kommunal Rapport: 

– Klimasats er en ordning vi ikke har valgt å beholde. Det er ikke et uttrykk for at ordningen ikke har virket. Heller det motsatte. Ordningen har virket, slik at kompetansen i dag finnes der ute.

Ifølge Eriksen har hovedpoenget med Klimasats vært å sette kommunene i stand til å drive fram gode klimaprosjekter. 

– Det ser vi i mange kommuner har gitt resultater, det er bygd opp kompetanse på å gjennomføre prosjekter. Det er kjempebra. Nå må vi sørge for at den kompetansen kommer flere til gode, sånn at enda flere kan gjennomføre gode prosjekter, sa han.

Robek for klimaverstinger?

Daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse skjønner ikke statsrådens begrunnelse for å avvikle Klimasats.

– Det er helt uforståelig at regjeringen foreslår å kutte Klimasats-ordningen når denne har hatt en beviselig god effekt. De burde i stedet økt potten, slik at flere lokale prosjekter fikk støtte. Nå blir det igjen opp til SV å redde ordningen, skriver han i en e-post til Kommunal Rapport.

Michelsen etterlyser også flere nye, konkrete tiltak for å styrke kommunenes klimainnsats. 

– Kommunene og fylkene er avgjørende for at klimamålene nås. Men det skjer ikke av seg selv. Regjeringen må være mye mer offensiv og stille opp med både krav, kapital og kunnskap. Kanskje bør det også etableres en egen Robek-liste for kommuner som ikke får kontroll med klimagassutslippene og arealbruken?

- Trenger en oppstrammer

Lederen i Norsk klimastiftelse mener det særlig haster å få på plass følgende:

• Økonomisk støtte til kommuner og fylkeskommuner som pådrar seg ekstra kostnader ved å stille klimakrav i anbud. Som eksempel viser han til Vestland fylkeskommunes krav om utslippsfrie ferjer og hurtigbåter.
• Et tilskudd som gjør det lønnsomt å investere i karbonfangst og lagring ved avfallsforbrenningsanlegg, som er de største utslippspunktene i flere byer.
• Tydelige krav om at kommunene ikke lenger kan planlegge for trafikkvekst, og at de må bidra til å stanse tapet av natur.

– Det er flere kommuner som trenger en oppstrammer. Klimautvalget 2050 foreslår at «det legges tydeligere og mer bindende nasjonale rammer for bruken av arealer». Erfaringene viser at dette er nødvendig, sier Michelsen.

– Må holde trykket oppe

Den ferske klima- og miljøministeren varsler verken nye krav eller støtteordninger for å utløse utslippskutt i kommunene. 

– Det aller viktigste vi kan gjøre, er å sikre at kommunene har god kommuneøkonomi, slik at de kan gjennomføre klimatiltak i kommunen selv, sier han. 

Det er ikke nok, mener ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) i Arendal, som i sommer ble kåret til «landets mest klima- og naturvennlige kommune».

– Det bra at regjeringen etterspør tiltak og handlinger i kommunene. Men det skjer ikke kun med økte generelle overføringer til kommunen. Klimatiltak må etterspørres fra kommunene, skriver han i en kommentar til Eriksens uttalelser.

Arendal gikk i år helt til topps i sektoren klima og natur på Kommunal Rapport måling Kommunebarometeret. Sørlandskommunen kan vise til en betydelig nedgang i klimautslippene etter å ha gjennomført en rekke klimaprosjekter med støtte fra Klimasats. 

– Regjeringen må holde trykket oppe på klimaarbeid i kommunene. Og da er det fortsatt stort behov for Klimasatsordningen, framholder Ap-ordføreren.

Han mener det er viktig at regjeringen støtter tiltak som faktisk kutter utslipp. Det innebærer også å sørge for gode ordninger for vertskommuner for etablering av batterifabrikk. Foruten Arendal er dette Rana og Tysvær.