Leder

Det er ikke generell velvilje som sikrer vern og biologisk mangfold, men forpliktende planer og klare vedtak i arealsaker i den enkelte kommune, mener Kommunal Rapport.
Det er ikke generell velvilje som sikrer vern og biologisk mangfold, men forpliktende planer og klare vedtak i arealsaker i den enkelte kommune, mener Kommunal Rapport.

Lokalpolitikerne må skjerpe naturvernet

Uten at lokalpolitikerne nå skjerper innsatsen for å ta vare på naturen, risikerer samfunnet at store verdier går tapt.

Publisert Sist oppdatert

Vern av natur og biologisk mangfold kommer stadig høyere på listen over kontroversielle saker i lokalpolitikken. 

Det er ikke velvilje som sikrer vern og biologisk mangfold, men forpliktende planer og vedtak.

Det er naturlig. Som klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) nylig sa: Kommunene sitter på nøkkelen til en bærekraftig forvaltning av naturen.

Uttalelsen kom etter at han og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) i februar møtte KS. Representantene for stat og kommune drøftet samarbeidstiltak for god naturforvaltning.

Styreleder Gunn Marit Helgesen (H) i KS forsikret etter møtet «at KS vil bidra til løsninger som kan støtte kommunenes arbeid med en enda mer bærekraftig forvaltning av natur i årene som kommer».

De positive ordene om å ta vare på natur, matjord og gammelskog sitter gjerne løst ved slike anledninger. Men det er ikke generell velvilje som sikrer vern og biologisk mangfold. Det trengs forpliktende planer og klare vedtak i arealsaker i den enkelte kommune. 

Natur og vern må prioriteres på bekostning av enda flere hyttefelt, næringsarealer, kommunale bygg og veistrekninger.

Dette er selvsagt den vanskelige delen av det lokalpolitiske arbeidet. Ulike hensyn skal ikke bare veies mot hverandre. De kolliderer langt på vei. Det er likevel ingen vei utenom.

Tidligere Horten-ordfører Are Karlsen (Ap) skrev nylig i en kronikk i Kommunal Rapport om hvordan lokalpolitikerne i hans kommune altfor ofte tenkte mest på hva som lønte seg for kommunen. «Debatten om hva som var viktigst for det store fellesskapet – hele nasjonen – uteble ofte.»

Karlsen tar derfor til orde for et strengere regelverk og en strengere praktisering av regelverket. Han vil ha mer nasjonal styring.

Kommunene må åpenbart trappe opp innsatsen for å ivareta både nasjonale ambisjoner om vern og lokale behov, ikke minst for å håndtere den risikoen nedbygd natur representerer.

Bjelland Eriksen sa til Kommunal Rapport i januar at hans framgangsmåte er klare signaler og forventninger til kommunene, ikke overstyring. Men statsråden etterlyste en holdningsendring – også blant lokalpolitikerne – når det gjelder hva naturen betyr.

Det er bra at statsråden tror på det lokale selvstyret. Skal den troen bevares, må lokalpolitikerne vise seg tilliten verdig og sørge for langt sterkere vern av naturverdiene.

Powered by Labrador CMS