– Endrede krav gjør det håpløst å være leder

– Barnevernslederne har ulikt syn på om kravet om mastergrad bør doppes eller ikke. Men vi er enige om at det er håpløst å være leder i barnevernet hvis krav som nettopp er innført, blir forandret, sier Berit Jacobsen.

Hun er leder i Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) og til daglig barnevernsleder i Nordre Follo.

Barne- og familieministeren sendte nettopp på høring et forslag om å senke kompetansekravene til ansatte i barnevernet. Hun ber samtidig om synspunkter på om kravet til master bør droppes helt.

Begrunnelsen er å sikre erfaringskompetansen som er i barnevernet, hindre økt turnover og gjøre rekrutteringen lettere, særlig i små tjenester.

Krav for 2023

Kravet om at de fleste arbeidsoppgavene i den kommunale barnevernstjenesten skal utføres av ansatte med mastergrad fra 2031, ble tatt inn i den nye barnevernsloven fra 2023.

Jacobsen reagerer på at statsråden foreslår endring allerede nå.

– Nå er kravet innført, og mange kommuner har begynt å jobbe for å innfri det. En endring vil få konsekvenser for alle, sier hun.

Selv støtter hun masterkravet fullt og helt.

– Jeg synes det er underlig at et krav som gjelder mange andre yrkesgrupper som jobber med mindre alvorlige saker, ikke skal gjelde i barnevernets førstelinje. Her driver vi med saksbehandling, kartlegging og utredning og tar avgjørelser som er svært inngripende i familiers liv, sier Jacobsen.

Hun legger til at hun er enig i at personlig egnethet er viktig i arbeidet.

– Men man blir ikke dårligere egnet av å ha en master. Det er ingen motsetning, bare fordeler.

– Trenger kompetanse

Jacobsen forteller at hun har jobbet i barnevernet i 24 år, og at hun i alle år, i alle fora, har fått høre at kompetansen i tjenesten er lav.

– Da synes jeg det er rart at kompetansesatsingen til Bufdir ikke inkluderer et masternivå også. Det er anerkjent at tjenesten trenger både bedre kompetanse og bedre omdømme. Jeg tror en masterutdanning vil bidra til det, sier Jacobsen.

For å bedre rekrutteringen og redusere turnover, er lavere kompetansekrav ikke veien å gå, mener hun.

– Bufdir undersøkte turnover i 2022. De tre viktigste grunnene til at folk slutter som framkommer der, er lønn, psykisk belastning i jobben og arbeidsmengden. Ikke ett av funnene sier noe om kompetanse.

Tjenesten hun leder, har 80 ansatte på saksbehandling og tiltak. Selv sentralt plassert i Akershus med kommunesenter i Ski, har de rekrutteringsvansker.

– Vi grenser til Oslo, som er et eget tariffområde, og der ansatte i barnevernet kan tjene 50–100.000 kroner mer. De får opplæring og erfaring hos oss og slutter for å jobbe i Oslo. Vi har brukt masterkravet i rekrutteringen, ved at vi tilbyr alle ansatte å få dekket denne utdanningen, sier hun.

Jacobsen tror dessuten det vil kan bli vanskeligere å få kommunene med på å støtte masterutdanningen økonomisk dersom kravet fjernes.

– Må ha god kvalitet

Heller ikke Anette Haugli, som leder Midt-Finnmark barneverntjeneste, ønsker å droppe masterkravet.

– Det skal være god kvalitet i tjenesten, og den skal være like god her som i mer sentrale strøk. Vi ser at masterutdanning og kvalitets- og fagutvikling er en stor motivasjon for de ansatte, og motivasjonen sprer seg i hele tjenesten, sier hun.

Tjenesten hun leder, ble etablert i august i fjor som et vertskommunesamarbeid mellom Porsanger, Gamvik, Lebesby og Nordkapp.

– V har rigget oss for innfri kompetansekravet i 2031. Vi har en plan for det. Det skaper usikkerhet når det kommer forslag om droppe master, sier hun.

– Vi ser at det kan bli utfordringer også etter 2031, og håper at det etter den tid vil være mulig å ansatte med vilkår om at de tar videreutdanning og med tett faglig veiledning.

Haugli etterlyser et videreutdanningstilbud også lengst i nord, som i Tromsø eller Alta, likt det man har i Sør-Norge.

– Tilskuddet fra Bufdir er ikke stort nok til å dekke vikar, reise og opphold, så det må enten kommunen eller den enkelte dekke selv, sier hun.