Riktig med masterkrav i barnevernet

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har sendt på høring et forslag om å senke kompetansekravene i det kommunale barnevernet eller droppe masterkravet helt.

Kravet om mastergrad kom med ny barnevernslov i 2023. Bakgrunnen er at det må stilles høye krav til kvalitet i og dokumentasjon av faglige vurderinger og begrunnelser. Det er fordi feil og uforsvarlig praksis kan få store konsekvenser for barn og familier som trenger hjelp og bistand fra barnevernet.

Det er blant annet lagt vekt på behovet for å heve den analytiske kompetansen. Det er en ferdighet som er knyttet til utdanninger på mastergradsnivå.

Dette er en riktig tilnærming. Barnevernets virksomhet kan være inngripende, og det skal gjøres vanskelige vurdering og avveininger.

Dagens krav betyr at sentrale oppgaver etter 1. januar 2031 som hovedregel bare skal kunne utføres av personell med barnevernsfaglig eller annen relevant mastergrad.

Det gjelder også oppgaver som handler om å iverksette og følge opp tiltak. I høringsforslaget argumenteres det for å droppe masterkravet når det gjelder disse oppgavene. «Det er stor variasjon i hvilken kompetanse som trengs, og kommunen er nærmest til å vurdere hvilken kompetanse som er relevant i de ulike tilfellene», heter det.

Samtidig vil det i mange kommuner, for eksempel små kommuner, være behov for generalister. Oppgavedeling etter utdannelse er vanskelig. Toppe viser til at dagens masterkravet omfatter oppgaver som innebærer at åtte av ti nyansatte etter 2031 må ha graden.

Toppes største bekymring når det gjelder kvaliteten i barnevernet, er at for mange slutter og kompetanse forsvinner ut. – Vi må gjøre mer for å beholde folk med erfaring, sier hun.

Dette er relevante poenger, men skal de minste kommunenes situasjon svekke ambisjonen om å styrke kompetansen i barnevernet gjennom et masterkrav?

Uansett er det behov for fleksible løsninger og styrket kapasitet for videreutdanning. Kommunene må også få tilstrekkelig med ressurser til å drive god veiledning. Det siste er viktig. Departementet foreslår nemlig en plikt for kommunene til å tilby jevnlig og systematisk veiledning til nyansatte.

Forslaget om å droppe masterkravet møter blandet mottakelse i tjenesten, men det jobbes hardt for å innfri kravene. Kravet virker også som en motivasjon i tjenesten. Det er verdt å ha et masterkrav som signaliserer styrket faglighet i en så viktig tjeneste som barnevernet.