Nyheter

– Vi blir rammet fordi vi har en stor andel eldre innbyggere, sier ordfører Einar Ottesen Toverud (Sp) i Åsnes.
– Vi blir rammet fordi vi har en stor andel eldre innbyggere, sier ordfører Einar Ottesen Toverud (Sp) i Åsnes.

Nytt inntektssystem: Sp-ordførere vil ha slutt på aldersgrense for ressurskrevende tjenester

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i helse og omsorg må også gjelde etter fylte 67 år, krever en rekke Sp-politikere.Refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester

Publisert Sist oppdatert

– Det er jo ikke slik at behovet for ressurskrevende tjenester faller bort når en person fyller 67 år. Aldersgrensen er veldig rar, sier ordfører Einar Ottesen Toverud (Sp) i Åsnes.

Stortinget har bevilget 12,9 milliarder kroner i øremerket tilskudd ressurskrevende tjenester i helse- og omsorgssektoren for 2024. I tillegg til 88,4 millioner i tilleggskompensasjon, som kan gis til små, skattesvake kommuner med ekstraordinært høye utgifter til ressurskrevende brukere.

Flere kommuner har lenge ropt varsku om at kommuneøkonomien strupes, fordi de får dekket for lite av utgiftene. Nå øyner mange nytt håp når regjeringen legger fram nytt inntektssystem for kommunene 14. mai. 

I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet å «Gjennomgå og forbedre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen». 

– Åsnes: – Vi rammes

Sammen med Sp-kolleger i nabokommunene Grue, Kongsberg, Eidsvoll, Nord-Odal og Sør-Odal har Toverud fremmet krav til regjeringen om bedre støtte.

– Vi har vært på Stortinget flere ganger. Ønsket om mer støtte til ressurskrevende tjenester er veldig relevant når det gjelder det nye inntektssystemet. Våre kommuner blir rammet fordi vi har en stor andel eldre innbyggere, sier han.

– Har dere noe håp om å bli hørt?

– Jeg møter forståelse i mitt eget parti. Vi møtte ikke like stor forståelse hos Ap til å begynne med. Men det er blitt bedre. 

Kommunaldepartementet med statsråd Erling Sande (Sp) i spissen legger fram nytt inntektssystem for kommunene 14. mai.

Åsnes fikk 28,3 millioner kroner fra staten til ressurskrevende tjenester i 2023. Utgiftene totalt var 64,6 millioner kroner, ifølge tall fra Helsedirektoratet. 

Samme krav i Østfold

I Østfold står ordfører Karoline Fjeldstad (Sp) i Rakkestad i spissen for samme krav. Fylkesstyret i KS Østfold, som Fjeldstad leder, skriver i en uttalelse at ordninger i dag undergraver prinsippet om at innbyggerne i Norge skal leve gode og likeverdige liv og trekker fram toppfinansiering av ressurskrevende tjenester som eksempel. 

– I dag veltes hele kostnaden for brukerne som trenger ressurskrevende tjenester i denne aldersgruppen over på kommunene. Fylkesstyret i Østfold forventer at ordningen endres slik at den også gjelder etter fylte 67 år, skriver Fjeldstad.

Rakkestad: – Flere alvorlig syke eldre

Ordføreren i Rakkestad forklarer overfor Kommunal Rapport at flere spesielt små og mellomstore kommuner opplever stor oppgave- og utgiftsvekst innen ressurskrevende tjenester. 

– Det henger sammen med at det blir flere eldre med tunge demens og andre lidelser. Kommunene begynner for alvor å merke det som forskningen peker på som en av de store framtidsutfordringene, sier hun.

– Vi får flere eldre med tunge demens og andre lidelser, sier ordfører i Rakkestad og leder for KS Østfold Karoline Fjeldstad (Sp).

– En ny KS-rapport viser at veksten i utgifter til yngre, ressurskrevende brukere øker. Bør finansieringen til ressurskrevende brukere endres også på andre måter enn kun å øke aldersgrensen?

– Tjenestene til særlig barn og unge er individ- og rettighetsdrevne. De har mer enn for andre grupper av befolkningen en individuell karakter. Det oppstår da fort et spørsmål om når innslagspunktet for øremerkede ordninger slår inn og at enkelttiltak sees i en totalitet med en egenandel etter for eksempel kommunestørrelse. Det kan redusere kommuners sårbarhet og virke utjevnende mellom kommuner.

Rakkestad fikk 10,8 millioner kroner fra staten til ressurskrevende tjenester i fjor. Utgiftene var totalt 25,7 millioner kroner, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Utvalg foreslo endring

Inntektssystemutvalget behandlet i 2022 toppfinansieringen for særlig krevende tjenester.

Utvalget landet på at Stortinget bør vurdere å endre innretningen av det øremerkede tilskuddet, slik at ordningen i større grad ser på de totale utgiftene for kommunen og slik innrettes mer i tråd med prinsippene i inntektssystemet.

– Med en slik endring i ordningen mener utvalget det også bør vurderes å innlemme deler av det øremerkede tilskuddet i rammetilskuddet, skrev utvalget.

Departementet: – Vurdering kommer 14. mai

Kommunaldepartementet skriver i en e-post til Kommunal Rapport at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er et øremerket tilskudd og dermed ikke del av selve inntektssystemet. 

– Ordningen har likevel noen berøringspunkter opp mot de frie inntektene, og Inntektssystemutvalget hadde noen anbefalinger om mulige justeringer i ordningen. Regjeringens vurdering kommer i kommuneproposisjonen, skriver departementet. 

Refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester

  • Refusjonsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester ble innført i 2004.
  • Det er ingen begrensninger med hensyn til diagnose eller type lidelse hos tjenestemottakeren.
  • I korte trekk innebærer ordningen at deler av kommunenes utgifter knyttet til de dyreste brukerne betales av staten.
  • Når årlig kostnad knyttet til en bruker overstiger et visst beløp (innslagspunktet), får kommunen kompensert en andel av de overskytende kostnadene. 
  • I 2024 var innslagspunktet 1.608.000 kroner. 
  • Kompensasjonsgraden for utgifter utover dette er 80 prosent.
  • Det er kun lønnsutgifter for personer som arbeider direkte med brukeren som skal tas med, og kun utgifter som hører inn under helse- og omsorgstjenestene.
  • Ordningen omfatter ikke personer over 67 år.
Powered by Labrador CMS