– Barnevernet trenger hele laget

– Det bør være opp til barnevernstjenestene selv å finne ut hvilken kompetanse de trenger, mener Iren Luther i Fagforbundet.

Luther, som leder yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, er opptatt av at barnevernet trenger «hele laget» – altså ansatte med ulik bakgrunn.

Hun ser gjerne at kravet om mastergrad fra 2031 blir droppet, slik barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) foreslår i et notat med forslag til endringer i barnevernsloven.

– Vi trenger de med master også, men ikke alle trenger det. Det er mange oppgaver som skal løses i barnevernet, og det er viktig at arbeidsgiverne har mulighet til å finne ut hva de trenger av kompetanse. Samtidig er det viktig at de får beholde midler som er lagt inn kompetanseheving, sier Luther.

– Det er i tråd med tillitsreformen at tjenestene selv, gjennom partssamarbeidet, kan definere hvilken kompetanse de har bruk for. De må ha kunnskap nok til å utføre oppgavene, men det bør ikke være lovfestet hvilke utdanninger de ansatte skal ha. Tjenesten kan for eksempel ha retningslinjer som sier noe om hvilken kompetanse de trenger ut fra utfordringene de har, sier hun.

Luther støtter Kjersti Toppes forslag om å spesifisere i barnevernsloven at masterkravet ikke skal omfatte tiltaksarbeidet i barnevernet.

Eksempler på tiltak som er nevnt i høringsnotatet, er ulike former for råd og veiledning av familier og fosterhjem og praktisk gjennomføring av frivillige hjelpetiltak for barn som bor hjemme.

– Vi har spilt inn dette forslaget, og Toppe har hørt på oss, sier Luther.

FO diskuterer nå

Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer blant andre 10.000 barnevernspedagoger og 13.000 sosionomer, har masterkravet oppe til diskusjon igjen i forbindelse med endringsforslagene som nå er på høring.

– Vi har ikke konkludert. Det er ulike oppfatninger i FO også, sier forbundsleder Marianne Solberg.

– Vi er opptatt av høy kompetanse i barnevernet, og mange i FO har vært veldig glade for innføringen av klare kompetansemål. Samtidig skaper masterkravet utfordringer i tjenestene. De som har jobbet lenge i barnevernet, opplever det som litt urettferdig at nyutdannede med en mastergrad anses som mer kompetente.

Solberg påpeker at det kan være krevende å gå i gang med en mastergrad mens man er i full jobb.

– Kanskje er de småbarnsforeldre, og kanskje er ikke arbeidsgiverne så gode til å tilrettelegge for at de kan kombinere jobb og utdanning. Arbeidsgiverne et stort ansvar for å legge til rette for at det skal være mulig å spesialisere seg videre, sier hun.

– Helheten er viktig

Viktigst, mener Solberg, er at man ikke setter likhetstegn mellom mastergrad og kvalitet i barnevernet.

– Mastergrad er ikke det eneste saliggjørende. Mange andre forhold er viktige for å gjøre en god jobb. Det skal være nok ansatte til at det blir tid til veiledning og refleksjon, til tverrfaglig samarbeid og til oppfølging av nyansatte. Vi må ikke miste helheten av syne, sier hun.

Høringsfristen for forslagene til endringer i barnevernsloven er 30. juni.