Mener Moskenes-oppfølging går ut over andre kommuner

Det kommer fram i et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet. I brevet skisserer Statsforvalteren i Nordland en rekke oppfølgingstiltak som kan avhjelpe den prekære situasjonen som Moskenes kommune står i.

Avslutningsvis benytter Statsforvalteren anledningen til å påpeke egen ressursbruk.

«Embetet opplever det som svært ressurskrevende å følge opp Moskenes kommune. Det er flere kommuner i Nordland som har behov for ei tett oppfølging av Statsforvalteren, og i dag er det utfordrende å få fulgt opp disse på en best mulig måte», står det i brevet.

Flere Robek-kommuner

Statsforvalter Tom Cato Karlsen sier til Kommunal Rapport at de forsøker å følge opp alle kommunene i fylket på en tilfredsstillende måte, og særlig Robek-kommunene, hvor det stilles ekstra krav til oppfølging.

– Men når én av kommunene trenger såpass stor bistand fra Statsforvalterens side som Moskenes kommune gjør, blir det mindre ressurser til å følge opp de øvrige kommunene i Nordland, sier Karlsen.

I tillegg til Moskenes, står ytterligere fire kommuner i Nordland på Robek. Ifølge Karlsen er Moskenes er den kommunen i Nordland som Statsforvalteren bruker mest ressurser på når det gjelder oppfølging.

– Hvor mye penger anslår Statsforvalteren at det brukes på oppfølgingen av Moskenes?

– Det er vanskelig å anslå helt nøyaktig, men det brukes minst ett årsverk til oppfølging fra Statsforvalterens side. Det ble i 2023 bevilget 5,5 millioner kroner i skjønnsmidler til omstillingsprosjektet «Et bærekraftig Moskenes». I tillegg har det vært bevilget skjønnsmidler til andre prosjekter, som gjennomgang av ressurskrevende tjenester, et arbeid som skulle gjennomføres i samarbeid med andre kommuner, sier Karlsen.

Langvarige problemer

Oppfølgingen av Moskenes har pågått i flere år. Kommunen har vært på Robek siden 2012.

– Moskenes har gjennom flere år ikke klart å tilpasse driftsutgiftene med inntektene. I tillegg til de økonomiske utfordringene, har kommunen stor mangel på personellmessige ressurser. Det akkumulerte merforbruket har økt år etter år, noe som medfører at kommunen ikke har en tilfredsstillende likviditet, og som igjen medfører stadige behov for økning av kassakreditten, sier Karlsen.

Ved inngangen til 2024 var det akkumulerte merforbruket på 121 millioner kroner. Ifølge statsforvalteren har flere tiltak vært forsøkt, uten at kommunen har lyktes med disse. Nylig vedtok kommunestyret å øke kassakredittrammen til 132,5 millioner kroner.

– Parallelt med dette pågår det en stor omstillingsprosess, noe som nok oppleves som svært krevende både for ansatte, politikere og innbyggere. Statsforvalteren har derfor de siste årene jobbet tett med både politisk og administrativ ledelse i kommunen, sier Karlsen.

Tiltak som koster

I februar i år fattet Moskenes kommunestyre et vedtak hvor de uttaler at belastningen og utfordringene er blitt så store at de trenger ytterligere bistand. 

I mars ble det avholdt møte med kommunalminister Erling Sande (Sp) og statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), hvor politisk ledelse i Moskenes kommune og Statsforvalteren var til stede. Oppfølgingen av dette møtet medførte at Moskenes formannskap fattet et vedtak om hvilke tiltak de mener bør iverksettes for å avhjelpe situasjonen.

– Statsforvalteren har, i samarbeid med Moskenes og nabokommunene, oversendt forslag til tiltak til Kommunal- og distriktsdepartementet. Tiltakene forutsetter ekstra bevilgninger i form av skjønnsmidler, og per nå er det ikke avklart, sier Karlsen.

– Vil Statsforvalteren be om ekstra ressurser/penger for å kunne ivareta oppfølgingen av fylkets kommuner?

– Det blir opp til statlige myndigheter på nasjonalt nivå å vurdere om det bør bevilges ytterligere midler til oppfølgning av kommunene i Nordland, sier Karlsen.

Flere forslag til tiltak

Statsforvalteren foreslår en rekke tiltak som kan avhjelpe den prekære situasjonen i Moskenes. Større oppgavefellesskap med Vestvågøy og samarbeid på tvers av kommunegrensene i Lofoten om rekruttering av fagkompetanse, trekkes fram som mulige løsninger. 

Dette er blant forslagene:

• Etablering av felles økonomikontor med Vestvågøy så snart som mulig.
• Følge opp forslag om at vakanse i stillingen som oppvekstsjef løses med at Vestvågøy kommune bistår med 30 prosent stilling.
• Se på muligheten for kommunesammenslåing.