Lødingen må betale tidligere kommunedirektør 1,2 mill.

– Jeg er lettet over at dommen er klar og tydelig, men jeg føler meg ikke som noen vinner. Jeg har mistet et år av livet mitt, og jeg står fortsatt uten jobb. Men, retten gjør det klart at en arbeidsgiver ikke kan gjøre akkurat som man vil mot en ansatt, og det betyr mye, sier Liv-Hege Martinussen til Kommunal Rapport.

«Ikke forsvarlig grunnlag»

I slutten av mars gikk saken mellom tidligere kommunedirektør Liv-Hege Martinussen og Lødingen kommune for retten, og nå er dommen klar. Midtre Hålogaland tingrett gir den tidligere kommunedirektøren medhold i at kommunen har brutt saklighetsnormen ved utøvelse av sin styringsrett.

«Samlet mener retten at kommunestyremedlemmene på vedtakstidspunktet ikke hadde et forsvarlig faktisk grunnlag for avgjørelsen. Konkret mener retten av det er bevist at kommunestyremedlemmene verken hadde korrekte eller tilstrekkelige opplysninger eller tid til å forsvarlig vurdere behovet for å avslutte Martinussens arbeidsforhold», skriver retten.

Åpner for å anke

Lødingen-ordfører Hugo Bongard Jacobsen har ikke svart på SMS fra Kommunal Rapport om hva han synes om dommen.

Kommunes advokat Frode Lauareid i KS Advokatene viser til at det skal avholdes et ekstraordinært kommunestyremøte, der politikerne skal vurdere dommen. Han signaliserer at kommunen trolig vil anke dommen.

– Etter min vurdering er dommen sterkt preget av feil rettsforståelse, feil bevisvurdering og manglende indre logikk. Jeg regner med at kommunestyret ønsker å finne ut om lagmannsretten mener det samme, sier Lauareid til Kommunal Rapport.

Martinussens advokat, Siri Falch-Olsen, har følgende kommentar til dommen:

– Vi er fornøyde med at domstolen tydelig slår fast at Lødingen kommunes fremgangsmåte ved avslutningen av Martinussens arbeidsforhold som kommunedirektør var urettmessig og erstatningsbetingende. Selv om ledere har fraskrevet seg stillingsvern mot etterlønn, så må arbeidsgiver forholde seg til grunnleggende saklighetsnormer. Oppsigelse kan ikke besluttes basert på rykter og usanne påstander, slik Lødingen kommune gjorde i denne saken, uttaler Falch-Olsen.

Uenig med kommunen

Kommunen har ikke begrunnet sin fjerning av kommunedirektøren, og ordføreren har kun vist til at kommunedirektøren har frasagt seg sitt stillingsvern. Kommunen har ut ifra dette avvist at det er snakk om en oppsigelse etter arbeidsmiljøloven, og den har avvist at saklighetsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse. Dette er ikke retten enig i.

«At Martinussen har gitt avkall på rettigheter etter arbeidsmiljøloven kapittel 15 er ikke et samtidig avkall på rettigheter som følger av andre regler», skriver retten.

Vektla ikke faglig dyktighet

Retten viser til at kommunen først under hovedforhandlingene i saken kom med en begrunnelse av hvorfor de måtte fjerne kommunedirektøren, og begrunnelsen som ble gitt i retten, var manglende faglig dyktighet. 

Retten peker på at kommunen ikke har lagt fram noen skriftlig dokumentasjon som viser at Martiniussens kompetanse har blitt vurdert.

«Foruten oppsigelsesvarselet, som kommunen mener ble sendt ut ved en feil, er det ingen skriftlig intern vurdering, eller tilbakemelding til Martinussen om forhold kommunen reagerer på. Tvert imot er den eneste skriftlige tilbakemeldingen om Martinussens arbeid, fra utviklingssamtalen 12. januar, positiv», skriver retten.

I dommen vises det videre til følgende:

«Slik saken er fremstilt for retten, fremstår det som om kommunestyret fikk, og vektla, andre opplysninger enn Martinussens faglige dyktighet ved beslutningen om fratreden», skriver retten.

Et enkeltvedtak

Etter forvaltningslovens bestemmelser regnes avgjørelser som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytning av offentlig tjenesteperson og ordensstraff som enkeltvedtak.

Kommunen har avvist at vedtaket om å fjerne Martinussen var et vedtak etter forvaltningsloven, fordi kommunedirektøren hadde frasagt seg sitt stillingsvern, men dette er ikke retten enig i.

«At andre avgjørelser enn det som er konkretisert i forvaltningslovens paragraf 2 annet ledd faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde, innebærer ikke at de ulike avgjørelsestypene skal tolkes innskrenkende», skiver retten.

Retten peker videre på at en dom i Høyesterett har vurdert at en advarsel til en kommunalt ansatt etter en skjønnsmessig totalvurdering kan tolkes som en ordensstraff.

«Etter rettens syn må vedtaket om fratreden likestilles med en avgjørelse om oppsigelse», skriver retten.

Likestiller med oppsigelse

I dommen vises det videre til at arbeidsmiljøloven ikke har en legaldefinisjon av oppsigelse, men retten peker på at arbeidsmiljøloven beskriver at oppsigelse medfører at et arbeidsforhold opphører.

«Martinussen sitt arbeidsforhold har ved vedtaket om fratreden opphørt. Konsekvensene av en oppsigelse og fratredelsesvedtak er for alle praktiske formål like. Dette taler med styrke for at vedtaket skal likestilles med en oppsigelse», skriver retten.

«Har ikke gitt avkall»

Retten presiserer i dommen at den ikke kan se noen grunn til at forvaltningsloven ikke skal komme til anvendelse i saken. I dommen pekes det på at forvaltningslovens regler skal sikre forsvarlig myndighetsutøvelse fra det offentlige, og at dette skal skape og bevare tillit i samfunnet.

Det vises videre til at et annet hensyn bak forvaltningsloven er å hindre usaklig forskjellsbehandling.

«Martinussen har ikke gitt avkall på disse hensynene ved å frasi seg stillingsvernet etter arbeidsmiljøloven», skriver retten.

Avviser uthuling

Kommunen har gitt uttrykk for at innholdet i arbeidsmiljølovens bestemmelser vil bli uthulet om arbeidstaker kan kreve at saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven gjør seg gjeldende, men dette er ikke retten enig i.

«Arbeidsgivere i privat sektor er ikke bundet av forvaltningslovens saksbehandlingsbestemmelser. Flertallet av norske arbeidsgivere er med andre ord ikke begrenset av forvaltningsloven ved avslutningen av et arbeidsforhold», skriver retten.

Har vunnet hovedsaken

Retten finner ikke at det er bevist at kommunen har framsatt ærekrenkende ytringer mot Martinussen, slik at her får den tidligere kommunedirektøren ikke medhold. Retten mener likevel at Martinussen i hovedsak har vunnet saken.

«Hovedtyngden i saken, både faktisk og rettslig, har vært om kommunen ved avslutningen av arbeidsforholdet har brutt arbeidsgivers styringsrett. Martinussen har fått medhold i at kommunen har brutt styringsretten. Dette taler for at Martinussen har fått medhold i det vesentlige», skriver retten.

Må ut med 1,2 millioner

Den tidligere kommunedirektøren krevde en erstatning opp til 2,5 millioner kroner av Lødingen kommune, men retten fastsetter erstatningen vesentlig lavere enn dette. Retten peker her på at om kommunen hadde overholdt de krav som følger av styringsretten, så ville den stått fritt til å avslutte arbeidsforholdet uten saklig grunn.

Erstatningsbeløpet blir av retten satt til 692.500 kroner, og i tillegg må kommunen betale drøyt 515.000 kroner av Martinussens sakskostnader. Totalt må Robek-kommunen ut med drøyt 1,2 millioner kroner til Martinussen.

Dommen er foreløpig ikke rettskraftig.