Kan søke om penger til å bøte på ulempene ved vindkraft

Regjeringen vil bevilge 15 millioner kroner til ordningen i år. Den første tildelingen av tilskudd skal skje allerede før sommeren, ifølge forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

– Det er veldig positivt at regjeringen etablerer en ordning som kan bidra til å bedre forholdene for innbyggere som opplever negative virkninger av vindkraftverk, sier leder Gyro Heia for Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) til Kommunal Rapport.

– En søknadsbasert tilskuddsordning legger til rette for samarbeid mellom kommunene og frivillige lag og foreninger, noe som kan stimulere til ytterligere aktiviteter lokalt, mener den tidligere Birkenes-ordføreren.

Ifølge Heia er det ikke vindkraftkommunene selv som har foreslått en slik ordning. 

– Men Energikommisjonen og andre har pekt på ulempene som kan følge med vindkraftanlegg, og at det er viktig at storsamfunnet stiller opp.

Også for nabokommuner

I forbindelse med innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble det i statsbudsjettet for 2024 bestemt at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh vindkraftproduksjon skal avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen foreslår å etablere en ny tilskuddsordning som skal gi midler til tiltak som fremmer natur og friluftsliv i kommuner med landbaserte vindkraftanlegg.

Også nabokommuner som er vesentlig berørt av vindkraftanlegg, kan søke om tilskudd.

Første utlysning av tilskuddsmidler skal skje umiddelbart, med forbehold om Stortingets godkjenning. Første tildeling skal etter planen skje før sommerferien.

– Med revidert nasjonalbudsjett har vi mulighet til å justere kursen i lys av ting som har skjedd siden vi la fram statsbudsjettet i fjor høst. Jeg er spesielt glad for at vi har funnet rom for gode ekstratiltak for natur, både i Oslofjorden og i kommuner med vindkraftverk, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Verdensarv framfor oppdrett

Regjeringen foreslår også å øke tilskuddsordningen til kommunenes arbeid for å redusere nitrogenutslipp til Oslofjordens med 20 millioner kroner. Fra før er det bevilget 32 millioner kroner til denne tilskuddsordningen, som regjeringen etablerte i 2023.

Vega kommune får 10 millioner kroner over to år til å opprette et grønt næringsfond. Fondet skal støtte etablering av næringsvirksomhet som bygger opp under verdiene bak Vegas verdensarv-status på Unesco-lista.

Bakgrunnen er at Kommunal- og distriktsdepartementet har sagt endelig nei til å tillate to akvakulturområder, Hysvær og Rørskjæran, i Kystsoneplan Helgeland i Vegaøyan verdensarvområde. I stedet for oppdrett skal kommunen nå få hjelp til å utvikle andre næringer.

– De norske verdensarvområdene er blant verdens mest verdifulle kultur- og naturområder. Å forvalte et verdensarvområde gir mange fordeler – og noen ganger også utfordringer – for et lokalsamfunn. Vi vil gi 10 millioner kroner over to år til Vega for å bidra til bærekraftig næringsutvikling, som samtidig tar vare på verdensarven, sier Eriksen.

Fra regnskog til Gaza

Han foreslår samtidig å redusere bevilgningen til internasjonal klima- og skogsatsing med 59,6 millioner kroner. Disse pengene skal i stedet brukes til å øke den humanitære bistanden til Gaza over bistandsbudsjettet. 

Miljødirektoratet skal få 15 millioner kroner ekstra for å øke kapasiteten til å innlemme og gjennomføre nytt klima- og miljøregelverk gjennom EØS-samarbeidet. Ifølge Eriksen er dette viktig for å bidra til at norsk industri får like konkurransevilkår som industrien ellers i Europa.

Artikkelen er rettet etter publisering. Gyro Heia er formannskapsmedlem i Birkenes, men ikke lenger ordfører, slik vi først skrev. Kommunal Rapport beklager feilen.