Regjeringen unngår det viktigste spørsmålet

– Følg pengene, lyder et gammelt journalistisk råd. I kommuneverdenen betyr det å dykke ned i inntektssystem. Derfor var tirsdag 14. mai en festdag. Kommunalminister Erling Sande (Sp) la endelig fram den første helhetlige gjennomgangen av inntektssystemet på nesten 19 år.

Siden politikk dreier seg om fordeling av ressurser, er det viktig hvordan store skatteinntekter og ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommunene utjevnes. Dessuten fordeles det politiske tilskudd gjennom systemet.

På forhånd var det bygd opp forventninger om at noe måtte komme. Mange av de såkalte skattesvake kommunene har de siste månedene har krevd endringer, spesielt i skattefordelingen. Uavhengig av partifarge har flere ordførere løftet debatten om økende forskjeller mellom kommunene.

Det har vært bra med mer diskusjon om vilkårene for det lokale selvstyret. Kom vi noe videre i den debatten etter tirsdagens kommuneproposisjon? Her ble endringene i inntektssystemet omtalt sammen med det økonomiske opplegget for 2025.

Her er dagen og proposisjonen oppsummert i seks punkter.

1. Regjeringen leverer omtrent som forventet. Inntektsforskjellene mellom kommunene reduseres noe. Blant annet fordi formuesskattens betydning for den enkelte kommune blir mindre. Det merkes i små oppdrettskommuner med store formuer. Det merkes også i skatterike Oslo, Asker, Bærum og Stavanger. De store naturressursinntektene blir likevel ikke omfordelt gjennom systemet. Det har vært klart lenge.

Kostnadsnøklene i systemet endres også etter faglige innspill. Levekårsutfordringer får større betydning. PU-kriteriets betydning reduseres og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester, som riktignok ikke er en del av systemet, justeres. Det er viktig at systemet oppdateres.

2. Regjeringen foreslår å fjerne Høyres graderte basistilskudd. Det har straffet kommuner som ikke vil slå seg sammen selv om geografien innbyr til det. 

Grunnskoletilskuddet blir med videre selv om det legger føringer på hvordan skolestrukturen skal være. Distriktstilskuddet for Sør-Norge korrigeres ørlite for store naturressursinntekter. Det er et aldri så lite svar på inntektssystemutvalgets ønske om å se på naturressursinntekter.

3. At omfordelingen fører til reaksjoner, overrasker ingen. Også skattesterke kommuner synes det er vanskelig å få mindre penger. Noen vil mene at regjeringen kunne gått enda lenger for å hjelpe kommunene med å møte økende levekårsutfordringer. Det var så langt de kom etter interne dragkamper mellom distrikts-Sp og storby-Ap. Det meldes om tøffe tak. Vil debatten internt i Ap fortsette?

4. Noen kreative grep, som nyskapingen kompensasjon for skjevfordelt vekst og omlegging av toppfinansieringen, smører endringene.

Det hjelper også at kommuneramma for neste år er solid. Regjeringen vil ikke ha bråk om kommuneøkonomien i et valgår. Men kommunene er mer presset enn på lenge. Mange nye høyreordførere i folkerike kommuner vil si fra. Personellmangel og voksende vikarbruk er et voksende problem i mange kommuner.

5. Stortingsbehandlingen er usikker. Høyre har 107 nye ordførere, hvor noen er utpekt som vinnere og andre tapere i omleggingen. Det må gjøres en jobb internt før partiet klargjør sin posisjon. Partiet vil neppe stille seg bak et system som fjerner insentiver for at kommuner skal slå seg sammen. Partiet liker heller ikke at formuesskatten blir mindre viktig for kommunene.

Også regjeringens tradisjonelle støtteparti SV må bli enig med seg selv. Oslo SV er ikke på linje med Haram SV, hvor partiets medlem av kommunalkomiteen, Birgitte Oline Kjerstad, kommer fra. Vil SV kople støtte til inntektssystemet med å kreve enda mer penger til kommunene og enda kraftigere utjevning?

Høringen i kommunalkomiteen vil kaste lys over ulike forslag før saken skal debatteres 18. juni. Kommunalpolitikerne på Løvebakken har kort tid til å dykke ned i detaljene og bli enig om endringene.

6. Lag et nytt og mer rettferdig system, krever blant andre ordfører Birgitte Gulla Løken fra skattesvake Larvik. Det er en besnærende tanke. Men først må vi ta debatten om hva slags kommuner vi skal ha framover og hvordan de best skal settes i stand til å løse sine mange og ulike oppgaver.

Generalistkommuneutvalgets utredning inviterte til en slik debatt om lokalt selvstyre, kommunestørrelse, statlig styring og lovoppfyllelse. Utredningen omtales stemoderlig i kommuneproposisjonen. Det eneste vi finner, er en gjennomgang av høringsinnspill. Det er få konklusjoner eller politiske vurderinger. Her svikter både Ap og Sp. De unngår det viktigste spørsmålet.

Partiene vil kanskje svare at revidering av inntektssystemet og diskusjon om generalistkommunen er to ulike saker. Men alt henger sammen med alt. 

Det er mulig både å pusse opp huset og konkludere med at oppussingen ikke betyr at byggverket vil tåle påkjenningene som vi vet kommer.