Ber om overgangsordning for endret inntektssystem

– Endringene som er foreslått i inntektssystemet får dramatiske konsekvenser for noen få kystkommuner som driver med høy verdiskapning og har lokalt eierskap. Tradisjonelt er disse havbruk og fiskerikommuner med familiedrevne bedrifter, sier ordfører i Austevoll, Bente Taranger (H).

Hun har med seg både varaordfører fra Frp og opposisjonspolitiker fra Ap, pluss kommunedirektøren, til Oslo for å avlevere sine tre minutter til Stortingets kommunalkomités høring om inntektssystemet og kommuneproposisjonen for 2025.

– Vi må kutte 6,11 prosent av de frie inntektene som er 30 millioner kroner. Vi vet ikke hvordan vi skal klare det på driftsbudsjettet vårt. Vi har vært på Robek så vi har gjort unna alle skolenedleggelsene i 2017. Helsetjenestene våre er effektivisert og rigget for framtiden, sier Taranger. Hun sier at det de får igjen etter grunnrenteskatten fra havbruk går rett i driften.

– Må vi innføre eiendomsskatt for å subsidiere andre kommuner? Vi hadde eiendomsskatt da vi måtte ut av Robek, men vi har klart oss uten de siste årene, sier hun.

Anja Heggholmen fra kommunestyret i Austevoll mener at en rik kommune som deres må dele, men hun er redd for overgangen kan bli for brå.

– Det viktigste er at vi får overgangsordninger så vi slipper å havne på Robek, sier Heggholmen.

Lurøy med fem lokalsamfunn

Lurøy i Nordland er en øykommune med fem lokalsamfunn og rundt 1.900 innbyggere. Varaordfører Iren Beathe Teigen (Sp) har tatt turen til Oslo for å fortelle at de ikke har en krone å miste

– Vi får et nedtrekk på 9,6 millioner, som er litt over 5000 kroner per innbygger. Men vi har fem øyer, og må ha skoler og barnehager der. Det er tilpasset næringsstrukturen vår. Det er her staten henter sine skattekroner, så vi må ha skole, barnehager og eldreomsorg på alle fem plassene. Det sier seg selv at det er dyrt å drifte kommunen vår. Vi kan ikke sende førsteklassinger og fjorden for å gå skolen. Det er helt uforsvarlig, sier Teigen.

Fra politikerne i komiteen fikk både Lurøy og Austevoll spørsmål om de hadde disposisjonsfond, og hvordan de ville komme ut etter en omstilling.

Begge kommunene har disposisjonsfond, Austevoll på hele 115 millioner, og begge kommer greit ut etter omleggingen. Det gjør også Asker, Bærum og Oslo.

Asker, Bærum og Oslo

Oslos finansbyråd, Hallstein Bjercke (V), representerer hovedgiver til dette omfordelingskalaset. Nærmere 500 millioner går fra hovedstaden til fattigkommunene. Asker og Bærum bidrar også mye, men de var ikke invitert til å snakke for komiteen. 

Ordførere og kommunedirektørene møtte likevel opp, og bidro med sukk og hoderisting fra tilhørerbenken. Det blir dramatiske omlegginger for særlig Asker og Bærum.

Bjercke ønsket seg en form for kompensasjon.

– Det hadde vært fint om vi kunne få hovedstadstillegget tilbake. Da det forsvant i 2009 var det på 300 millioner. Justert til 2024-nivå kunne det vært rundt 500 millioner, sa Bjercke.

Han minnet om at Oslo bidro med mange tjenester til brukere fra andre kommuner innen både rus, psykiatri og barnevern.

Fra Kragerø kunne ordfører Charlotte Terkelsen (Rødt) fortelle at kommunen er i ferd med å komme på Robek etter at de vedtar et underskuddsbudsjett på 70 millioner kroner. Hennes innspill var å gjøre noe med eiendomsskatten slik at det blir mulig med høyere eiendomsskatt for fritidsboliger. Etter dagens regelverk kan man bare unnta fritidsboliger fra eiendomsskatt.

Skattesvake kommuner har fått mye oppmerksomhet for sitt krav om mer utjevning. Larvik-ordfører Birgitte Gulla Løken (H) gjentok opprørernes krav: En mer rettferdig fordeling av skatteinntektene.

Fylkesvei og ferje

Fylkeskommunene minnet om at det trengs penger til fylkesveiene, at gratisferjene ikke gir momskompensasjon, og at noen nye fylkeskommuner går i minus. Østfold ligger dårlig an økonomisk.

– Vi kan ikke oppfylle vårt samfunnsoppdrag, sa hovedutvalgsleder Rune Fredriksen (Ap) fra Østfold. Han mente prisstigning og dyre lønnsoppgjør har gjort det enda vanskeligere å restarte fylkeskommunen den det som var varslet på forhånd.

Finnmarks fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) var godt fornøyd regjeringens forslag til revidert inntektssystem. Men han vil ha lavere skatt for folk Finnmark for å øke folketallet. Nå utreder fylkeskommunen Svalbardskatt for vårt nordligste fylke.