10 krav til kommunebudsjettet

Økonomi. Kommunene skal hvert år lage en plan for pengebruken sin de neste fire årene. Det er en av de første oppgavene for nyvalgte kommunestyrerepresentanter. Budsjettet er uten tvil den viktigste saken i kommunestyret hvert år. Som kommunestyremedlem bør du vite hvor det lettest oppstår feil og mangler i det dokumentet rådmannen legger fram.

Hovedkravet til budsjettet er at kommunen har kontroll med kostnadene de fire neste årene. Det klarer omtrent tre av fire kommuner. 100 kommuner står for tiden på Kommunaldepartementets svarteliste på grunn av dårlig økonomistyring. De nektes å ta opp nye lån.

Kommunen må dessuten sørge for at tilbudet til publikum er innenfor loven. Det er for tiden et problem innenfor eldreomsorgen i mange kommuner. Asker kommune har brent seg kraftig.

Kommunebudsjettene følger ingen fast mal, og de er svært forskjellige. Budsjettet fra rådmannen i Kvinnherad for 2001 kunne stikkes i baklomma. Du må ha ransel for å få med deg permen på 600 sider fra rådmannen i Larvik.

Slik tester du kommunebudsjettet:

1) Går budsjettet i balanse?

Kommuneloven forbyr kommunene å bruke mer enn de tjener. Budsjettbalanse vil si at driftsinntektene (skatt, statstilskudd og gebyrer) skal dekke driftsutgifter, renter og avdrag på lån. Kommunene fører ikke regnskap etter samme regler som private bedrifter. Kommunene har ikke avskrivninger. I stedet føres avdrag på lån som kostnad i regnskapet.

Det er lov å budsjettere med underskudd, dersom kommunen ikke har brukt opp tidligere oppsparte driftsoverskudd. Slike midler står oppført i budsjettet som frie fondsmidler. Hvis rådmannen gjør opp budsjettet ved hjelp av fond, er det altså egentlig ikke balanse mellom årets inntekter og utgifter. Da skyver kommunen problemer foran seg.

2) Hva brukte vi i fjor?

Det er vanskelig å forholde seg til et budsjett, dersom man ikke vet hvordan forbruket på de samme postene har vært tidligere. Det er sjelden utgiftene minker. Regnskapet for i fjor er derfor viktig. Prognoser (anslag) for regnskapet i år kan også være verdifulle.

Rådmannen i Bærum er blant dem som følger boka. Ofte mangler kommunebudsjettene slike opplysninger. Manglende regnskapstall tyder alltid på at administrasjonen mangler oversikt over driften. Det er spesielt vanlig etter en større omorganisering eller endring i kontoplanene. Mange kommune, blant andre Os i Hordaland, tabbet seg ut i budsjettet for 2001, da staten tvang kommunene over på en ny kontoplan for tjenester (KOSTRA).

3) Høyrisikoprosjektene

Det er ubehagelig å skjære ned. Både rådmannen og kommunestyret kan ha sterkt ønske om at inntektene blir store, slik at man slipper å redusere tjenestetilbudet. Noen ganger blir ønsket så sterkt at budsjetteringen går over til ren gambling. Mange kommuner ventet seg for eksempel kjempeavkastning på børsen i 2001 og 2002. Larvik budsjetterte med 8 prosent rente på kraftfondet sitt, mens det i realiteten ble store tap. Rådmannen foreslo 7 prosent, men ble overkjørt av «ekspertene» i kommunestyret. Det var ingen reserver i regnskapet, så tapet førte til at 100 stillinger måtte bort. Bærum tapte enda mer enn Larvik, men hadde nok frie fondsmidler til å dekke tapet.

Man kan også håpe på stor effektivisering av driften. Drammen kommunen tabbet seg ut på det i 2002. For å få råd til å pynte opp i byen, påla kommunestyret rådmann Nils Fredrik Wisløff å administrere kommunen 65 millioner kroner billigere. Det klarte han ikke, og det endte med et stygt underskudd. Problemet var ikke at kommunen tok risiko, men at kommunen tok ut gevinsten av tiltaket på forskudd.

Det er ingen som tar større risiko for tiden enn Tromsø kommune. Kommunestyret har satset på at det nye Kulturkvartalet til 522 millioner kroner, med nytt rådhus, bibliotek og kino, er selvfinansiert. Besparelsen ved å samle kommuneadministrasjonen i ett bygg skal finansiere hele investeringen! Spaden er satt i jorda allerede. Kommunen går konkurs hvis gevinstene uteblir.

Tidligere gamblet kommunene mye på skatteinntektenesine. Det er det blitt nesten slutt på. Fylkesmannen kikker nøye gjennom skatteanslaget og stopper de mest fantasifulle antakelsene om vekst i næringsliv og bosetting. I praksis pålegges kommunene å benytte anslagene fra Kommunenes Sentralforbund (se egen artikkel om skatteanslaget om tre uker).

4) Vedlikeholdes bygninger og veier?

Det er mye penger å «spare» ved å utsette vedlikehold av kommunale anlegg. Dette er en folkesport. Nesten alle kommuner gjør det. Det er anslått at det samlede etterslepet på bygningsvedlikeholdet i norske kommuner er 30 milliarder kroner. Noen få rådmenn oppgir hvilket beløp som mangler i sin kommune. Samme problemet gjelder kommunale veier, men beløpene er mindre.

Noen få kommuner sikrer vedlikeholdet. Røyken kommune har overlatt bygningene sine til et kommunalt aksjeselskap med eget styre. Meningen er at kommunen skal tvinge seg selv til å betale det driften av bygningene egentlig koster. Det har ført til svært høye husleier i forhold til andre kommuner.

5) Gjelder planen for fire år?

Staten krever egentlig to ulike budsjetter fra kommunen. Kommunen skal vedta en plan for fire år, økonomiplanen. Kommunen må dessuten gjøre et eget vedtak for det første året i perioden, årsbudsjettet. De fleste kommuner behandler økonomiplan og årsbudsjett som samme sak før jul. En del kommuner behandler økonomiplanen i juni og årsbudsjettet før jul.

Uansett hvordan kommunene velger å behandle de to sakene, skal de henge sammen. Det skal framkomme hvilke konsekvenser neste års budsjettvedtak får på lang sikt. Det er slett ikke alle kommuner som vil eller klarer å få dette til. Mange steder er all oppmerksomhet rettet mot neste års budsjett, som behandles i stor detalj. Fireårsplanen blir bare en uforpliktende framskriving av første årets rammer. Slik var for eksempel budsjettet for Elverum for i år. Rådmannen i Bærum gir alle årene like grundig behandling. Det sikrer maksimal langsiktighet i planen.

6) Er det flere løsninger?

Etter gjeldende lovverk, er rådmannen politikernes redskap for å gjennomføre det politiske flertallets vilje. Administrasjonen skal utrede sakene og legge fram ulike alternative løsninger for politikerne, ikke sant? I de trange kommunebudsjettene burde det derfor foreligge en meny av sparetiltak fra rådmannens side. Men slik er det ikke i virkeligheten i særlig mange kommuner. Det er fint lite å velge mellom for kommunestyret.

Forlang flere alternativer! Det er alltid mange måter å spare på, og det er en uendelighet av sparemuligheter innenfor norske lover, avtaleverket og menneskerettighetene. «Det finnes ingen lover for kommunen», sa tidligere rådmann i Tromsø, Matz Sandman, til byråkratene sine i 1986. Det er kommet noen flere regler etter det, men den kommunale friheten er ennå langt større enn de fleste byråkrater (og mange politikere) vil innrømme.

7) Hvor gode er tjenestene?

Er målet for kommunen å bruke opp pengene? Nei. Målet er å levere gode tjenester til folk. Likevel er det få kommuner som måler hvor gode tjenestene er. Slike målinger kan være til stor nytte i budsjettarbeidet. Asker kommune har et av de billigste skoletilbudene i landet, målt i kostnader per elev. Det er helt greit for kommunestyret. Mer penger trengs ikke, for resultatene er svært gode. Elevene trives, og karakterene er blant de beste i landet.

Flinke kommuner nøyer seg ikke med å opplyse om kvaliteten per nå. De sammenligner seg med andre kommuner og viser sin egen utvikling de siste årene.

Det er blitt fantastisk mye lettere å måle standarden på kommunens tjenester de siste to årene. Kommunenes regnskaper og tjenestedata er nå lagt ut på Internett og kan hentes ned av hvem somhelst. Adressen er www.kostra.no (se egen artikkel om KOSTRA om to uker).

8) Er tjenestene gode nok?

Du er kanskje ikke fornøyd med standarden på kommunens tjenester. I så fall: Sett et mål for forbedring! Det er det merkelig nok bare et par kommuner som gjør. Larvik er kommet lengst. Kommunestyret i Larvik vil for eksempel at gjennomsnittskarakteren i matematikk ved skriftlig eksamen i 10. klasse skal øke fra 3,2 i fjor til 3,9 i 2006.

En del kommuner påstår de har mål for tjenestene, men har i virkeligheten bare svada og tomme slagord. Sandnes kommunes økonomiplan for i år er et skrekkeksempel. Målene må være konkrete, hvis de skal være nyttige.

9) Følger kommunen loven?

Kommunene er styrt av mange slags lover og regler. Kommunestyret bør vel følge loven, selv om det er mange dumme lover. Hvis man kutter 1 million kroner i sykehjemmet, er tilbudet til de gamle fremdeles innenfor loven? Det bør administrasjonen ta et klart ansvar for. Ofte er konsekvensene av kutt svært uklare i budsjettdokumentene. Mange kommuner har antakelig behandlet sykehjemsbudsjettene for lettvint det siste året.

10) Forstår du budsjettet?

Hvis du ikke forstår kommunebudsjettet, så er det ikke noe i veien med deg. Da er det noe i veien med rådmannen og staben hans. Ikke la deg avspise med at «slik gjør vi det her i kommunen». Det er fullt mulig å lage et budsjett uten fremmedord, faguttrykk eller ubegripelige regnestykker. Vanligvis er det slik at de lengste budsjettene er de verste.

Still krav til rådmannen! Du og velgerne har rett til å kreve et forståelig budsjett. Det betyr i praksis at detaljer må skrelles unna dokumentet. Fremmedord må oversettes og det må fortelles hva man får igjen for pengene.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!