Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Berlevåg er nede for telling

Fiskerikommunen Berlevåg ligger med brukket rygg. Stor gjeld og livløs hovednæring gjør 1997 til et skjebneår. Løsningen er enten avvikling eller utvikling, mener ordføreren.

- Vi har ingen mulighet til å overleve inn i år 2000, om vi ikke får gjelda vekk og fart i næringslivet. Samfunnet vårt er i ferd med å smuldre opp. Det er tragisk å se at det er dødt på havna, sier ordfører Arne Kristian Arntzen til Kommunal Rapport.


De tre viktigste utbetalerne i Berlevåg nå er kommunen, trygdekontoret og arbeidskontoret. I 1996 ble det utbetalt 15 millioner kroner i arbeidsledighetstrygd. Offisielt ligger ledigheten på rundt 15 prosent, men ordføreren mener den reelt er rundt 20.


En fisker kommenterer situasjonen slik: - Berlevåg er nede for telling, og vi er minst kommet til åtte.


Frykter fraflytting
Til tross for enorme fiskeressurser nærmest utenfor stuevinduet, har kommunen opplevd det verst tenkelige: At hjørnestensbedriften legges død og ledigheten tårner seg opp, at folk flytter og at pessimismen tar tak. På toppen sliter kommunen med en gjeld på drøyt 60 millioner kroner, eller rundt 50.000 kroner per hode.
- Berlevåg må ha hjelp. Vi har ingen sjanse til å klare dette alene. Får vi 30 millioner kroner over tre år, så skal vi være i gang med oppryddingen, sier Arntzen.
Han forventer at staten vil hjelpe til på en eller annen måte. For å sikre framtida kreves imidlertid større beløp.
- En pakke på 150 millioner kroner kan gjøre Berlevåg til et svært oppegående sted, med investeringer i havn og industri.
Kommunen er i dialog med myndighetene, men ingen løsning er funnet og ingen løfter gitt. Ordføreren mener tiden er i ferd med å løpe ut.
- I løpet av få måneder må vi få vite om Berlevåg skal legges ned eller ikke. I tilfelle må Berlevåg erklæres som et fraflyttingssted, og de som bor her må få hjelp til å flytte, sier Arntzen.


Ingen halsløse investeringer
Verken rådmann eller ordfører mener kommunens vanskelige gjeldssituasjonen skyldes halsløse investeringer. Og det frie næringsliv reguleres av andre krefter enn de kommunale.
- For fiskeindustrien handler det om én eier på to bedrifter som ikke viser vilje til å få det i gang igjen. For kommunens del vil jeg si at investeringene kom i en ugunstig tid, men måtte gjøres. Vi satset på helsesenter, idrettshall og kaianlegg. Dette var nøkternt og helt nødvendig, sier Arntzen.
I februar 1996 viste en budsjettkontroll at det lå an til et minus i budsjettet på 3 millioner kroner.
- Det siste vi ønsket var oppsigelser, men vi er pålagt et budsjett i balanse og hadde ikke noe annet valg, sier administrasjonssjef Håkon Glomsaker.


Full brems
Oppsigelser ble et verktøy for å tøyle økonomien, og totalt er mellom 25 og 30 mennesker sagt opp. Nå er skolesjefen i tillegg rektor på to skoler, og administrasjonssjefen fungerer også som helse- og sosialsjef og kultursjef.
- I år har vi faktisk et budsjett med et liten pluss. Vi har satt bremser på alt og tatt upopulære beslutninger. Men næringsgrunnlaget og inntektene er ikke på plass. Vi har prøvd alle mulige virkemidler for å bedre situasjonen. Nå har vi ingen flere å bruke, sier Glomsaker.

«Det er tragisk å se at det er dødt på havna»Ordfører Arne Kristian Arntzen«Det siste vi ønsket var oppsigelser»Administrasjonssjef Håkon Glomsaker