Dårlig økonomistyring ved SiR
Bevisst underbudsjettering og mangelfull rapportering av økonomien ved Sentralsykehuset i Rogaland (SiR). Ingen innsparingstiltak har hjulpet, slår fylkesrevisjonen fast i sin krasse kritikk av sykehusledelsen.
Fjorårets underskudd blir på cirka 33 millioner kroner. Fylkesrevisjonens rapport er meget klar i sin analyse av årsakene:
«Budsjettoverskridelsene kommer tilsynelatende uavhengig av innsparingstiltak og tilleggsbevilgninger gjennom året. Det er bekymringsfullt at driftsresultatet har vært helt upåvirket av alle de tiltak som har vært foreslått og vedtatt gjennom året», skriver revisoren.
«Fylkesrevisjonen mener at avdelingsledelsen i liten grad oppfatter budsjettene som bindende, både når det gjelder aktivitetsnivå og ramme for driftsutgifter. Det lønner seg ikke å ha budsjettdisiplinen i orden, fordi de avdelingene blir ikke «belønnet» for det.»
Ukultur i hele systemet
Økonomistyringen har vært ute av kontroll fordi kulturen har tillatt det. Tendensen har vært at det er bedre å feie problemene under teppet enn å virkelig gripe fatt i dem, mener fylkesrevisjonen. Denne ukulturen har spredt seg i flere ledd i fylkeskommunen. Heller ikke fylkesadministrasjonen ved rådmannens kontor og fylkespolitikerne har villet se sannheten i øyet.
Fylkeshelsesjefen som rapporterer en gang i måneden til helsepolitikerne har ikke fått den nødvendige informasjonen fra sykehusets ledelse om den økonomiske situasjonen. Forholdet mellom sykehusdirektøren og fylkeshelsesjefen, Helge Bryne, har vært anstrengt. Revisjonen påpeker likevel hans ansvar i å gå sykehusets økonomi etter i sømmene, men dette har ikke skjedd.
Fylkeshelsesjef Helge Bryne sier til Kommunal Rapport at han i ettertid ser at han burde stått mer på for å få alle nødvendige opplysninger.
- Det er ikke én syndebukk her, men heller snakk om systemfeil, sier han.
Fylkespolitikerne går heller ikke fri for kritikk i revisjonsrapporten. Flere av vedtakene om nedskjæringer har vært urealistiske. Særlig de som gjelder utgifter til ventelistegarantien og forventninger om innsparinger ved innkjøpsordningen. Vedtakene bør etterfølges av konkrete budsjettendringer slik at de som står ansvarlige for tiltakene også forholder seg til den økonomiske siden av vedtaket, påpeker revisjonen.
Fylkesrådmannen Arild Karlsen er i full gang med å foreslå nye og bedre budsjettrutiner og rapporteringssystemer. Det er ventelistegarantien som er det største problemet i forhold til riktig budsjettering, sier fylkesrådmannen.