Departementet: Overrasket

Økonomi. Kunnskapsdepartementet mener Kommune-Norge er godt nok informert om at de allerede har fått penger til å likebehandle de fleste private barnehageplasser fullt ut.
Direktør Helge Eide i KS tror det er lite sannsynlig at kommunene får mer penger til barnehagene. Foto: Magnus K. Bjørke

Kommunal-Rapport.no rettet dette spørsmålet til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet i sommer:

– Nærmest ingen kjenner til at staten mener den har fullfinansiert plassene opprettet etter 1.1.2004. Har politisk ledelse i departementet noen kommentar til at dette er så ukjent?

– Problemstillingen har blitt diskutert i konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren. Det er overraskende dersom kommunene ikke er kjent med problemstillinger som KS tar opp på vegne av kommunesektoren i konsultasjonene med staten, svarer kommunikasjonsrådgiver Afjer Husejin via e-post.

På spørsmål om når kommunene første gang ble informert om at plassene var fullfinansiert, viser departementet blant annet til årlige rundskriv og utbetalingsbrev knyttet til skjønnsordningen. Fram til 2011 var tilskuddene til nye plasser øremerket.

Departementet viser blant annet til en passus i ett av brevene fra 2005:

«Skjønnsmidlene knyttet til aktivitetsvekst i ordinære ikke-kommunale barnehager i 2005 beregnes ut fra en forutsetning om at de nye plassene etableres med et kostnadsnivå tilsvarende kommunale barnehageplasser.»

Uenige om fullfinansiering

KS mener barnehagereformen har vært underfinansiert. Det øremerkete tilskuddet ble beregnet ut fra regnskapstall pluss antatt kostnadsutvikling de neste to årene. Dette anslaget har bommet med over 1 milliard kroner, fordi kostnadene økte mer enn antatt, ifølge KS.

Direktør for interessepolitikk Helge Eide peker også på at forutsetninger i departementets regnestykke kan ytterligere forverre bildet.

I en rapport fra Telemarksforsking antar forskerne at kommunene i sin tid ga like mye tilskudd til plasser opprettet før barnehagereformen som etter. KS mener dette er usannsynlig; før reformen fikk barnehagene bare tilskudd basert på eget kostnadsnivå. Med reformen var det nærmest fritt fram.

Bortsett fra det prinsipielle spørsmålet om underfinansiering, er KS imidlertid ikke uenig med Kunnskapsdepartementet i at kommunene i utgangspunktet allerede har fått rammetilskudd som skal dekke full likebehandling av gamle private barnehageplasser.

– At de nye plassene er lagt inn i kommunebudsjettene, har vi ikke betvilt. I hvilken grad det er kommunisert godt nok, er en helt annen sak, sier Eide.

Flere kommuner melder til Kommunal-Rapport.no at selv om de tar bort de nye private plassene, er tilskuddet som følger med opptrappingsplanen ikke nok til å dekke økningen i tilskudd til de private barnehagene.

Det kan delvis skyldes at kommunen har større andel private barnehageplasser enn andre kommuner. Tilskuddet fordeles via rammen, ikke basert på hvor mange private plasser kommunen hadde 1. januar 2004.

Eide åpner for at disse kommunene kan klage sin sak via KS.

– Kan kommunene legge fram konkrete tall, er det veldig verdifullt for oss å ta med videre. Jeg må være realistisk og si at å tro det er det begrenset sannsynlighet for at det kommer mer penger. Men alle tall som gir ytterligere  dokumentasjon, er nyttige for oss, sier Eide.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.