Det uforståelige kommunebudsjettet

Økonomi. Nesten ingen nyvalgte kommunerepresentanter vil skjønne hva som foregår, når debatten om detaljer i budsjettet starter. Det skal man ikke skamme seg over.

Det er ikke mange personer i Norge som kan lese og tolke et kommunebudsjett. Økonomisjefene og en del av rådmennene kan det. Fagfolkene i kommunerevisjonen, Kommunaldepartementet, Statistisk sentralbyrå og konsulentfirmaene kan det også. Men for vanlige folk er dette noe som må læres.

Det viktigste er å forstå de store linjene. For folk som kommer fra næringslivet, kan det være nyttig å vite hva som skiller kommunenes regnskapsregler fra dem som brukes i næringslivet. Man må forstå forskjellen på driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Man må skjønne hvordan kommunen håndterer overskudd og underskudd. Det er også nyttig å vite hvordan budsjettet følges opp etter at året starter.

Det skal ikke være nødvendig å gå på Kommunalhøyskolen for å behandle budsjettet i kommunestyret. Det er mulig å forenkle. Flinke rådmenn bruker nøkkeltall i budsjettet i stedet for detaljer. Sjekk nøkkeltallene for din kommune og nabokommunene på www.kostra.no!

Livreddende førstehjelp for budsjettbehandlingen:

1) Driftsbudsjett og kapitalbudsjett

Kommunene vedtar to ulike budsjetter: driftsbudsjettet og kapitalbudsjettet (investeringsbudsjettet). Overskuddet på driftsbudsjettet brukes til å finansiere investeringer. Hvis ikke driftsoverskuddet er stort nok til å finansiere byggeprosjektene (det er det aldri), så kan kommunen lånefinansiere resten. Det er ikke lov å låne penger eller selge eiendeler for å finansiere driften.

2) Hva er ulikt næringslivets regler?

Kostnadsbegrepet i kommunene og i næringslivet er forskjellig. Bedriftene kan føre kostnader når de oppstår, for eksempel ved bestilling av en vare. Kommunene kan ikke føre kostnader før det er mottatt faktura. Staten har et tredje kostnadsbegrep. Der føres ikke utgiften før fakturaen blir betalt. Denne forskjellen i regnskapsprinsipper fører til mye forvirring. Kommunenes mellomløsning er ikke klar, og den endres stadig.

Private bedrifter fører avskrivninger som kostnad i driftsregnskapet for å vise slitasje på et bygg eller en maskin. Det kan ikke kommunene. Dette er jo ikke en kostnad som kan betales ut. Kommunene fører i stedet avdrag på lån som utgift. Dette vil vanligvis være et mindre beløp enn det faktiske verditapet. Hvis bygget ikke er lånefinansiert, vil det ikke framkomme verdislitasje i regnskapet i det hele tatt! Dette gjør det vanskelig å tolke regnskapet.

Kommunene kan hente tidligere års overskudd inn som inntekter i driftsregnskapet. Overskuddene kalles frie fondsmidler. Årsregnskapet kan dermed gjøres opp med overskudd, selv om driften har gått i minus. Dette kan ikke private bedrifter gjøre. Opptjent egenkapital kan ikke tas inn i driften i et firma, men kan for eksempel brukes til å utbetale utbytte til eierne.

For tre år siden ble det foreslått at kommunene skulle gå over til næringslivets standard, slik Finland har gjort. Alle var enige i dette, bare ikke Finansdepartementet. Og da ble det ikke noe av. Men det er mange som ønsker omkamp.

3) Hvor stort er overskuddet?

Kommunene har tre måter å regne ut overskudd på:

  • Brutto driftsresultat er driftsinntektene (skatt, statstilskudd og gebyrer) minus driftsutgiftene (lønninger og varer/tjenester).
  • Netto driftsresultat er det samme, minus renter og avdrag. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen for å investere eller bygge opp reserver.
  • Årsresultatet er netto driftsresultat minus avsetninger til fond og investeringer.

    Det viktigste tallet er netto driftsresultat. Det er det som ligner mest på driftsoverskuddet i private bedrifter. Netto driftsresultat oppgis ofte i prosent av driftsutgiftene. Dette er det viktigste nøkkeltallet for kommunene. Sunn økonomi betyr netto driftsresultat større enn 3 prosent av driftsinntektene. Det var omtrent 50 kommuner som klarte det i fjor. Fire av ti hadde netto driftsunderskudd.

    4) Hvor mye er det i kassen?

    Vi har sett at kommunene kan drive med underskudd, så lenge de har tidligere års overskudd å tære på. Disse frie fondsmidlene er kommunens buffer mot uforutsette kostnader eller inntektssvikt. Det er viktig for kommunestyret å vite hvor store disse frie fondsmidlene er.

    Frie fondsmidler til driften kalles disposisjonsfondet. Hvor stort bør det være? Det finnes ingen normer. Men det bør stå i et rimelig forhold til kommunens omsetning (inntektene). Jeg ville si minst 5 prosent. Så mye kan inntektene svikte i et katastrofeår. Et titall kommuner hadde så store netto driftsunderskudd i fjor.

    5) Har vi for mye gjeld?

    Stadig flere kommuner kveles av for stor gjeld. Stor gjeld båndlegger store ressurser til renter og avdrag. Nannestad er verst stilt. Der tilsvarer kommunens gjeld mer enn to års driftsinntekter. Sunn kommunedrift betyr at nettogjelden er mindre enn kommunens årlige driftsinntekter. Nettogjelden er gjelden minus eventuelle fondsplasseringer.

    6) Er vi en rik kommune?

    Kommunene rangeres etter hvor store inntekter de har per innbygger. Bykle og noen andre kraftkommuner er rikest i landet. Bykle har tre-fire ganger så mye penger å bruke per innbygger som de fattigste kommunene. Det er bare rammetilskudd og skattepenger som inngår i regnestykket for inntekter, de såkalte frie inntektene.

    7) Netto- eller bruttobudsjetter?

    Kommunestyret velger om det vil gi administrasjonen store eller små fullmakter til å disponere budsjettmidlene. Nettobudsjettering er mest vanlig. Det betyr at rådmannen får en pengesum for hver tjeneste. Hvis gebyrinntektene øker i tjenesten, kan rådmannen disponere dem. Hvis inntektene derimot uteblir, må rådmannen redusere utgiftene for å dekke tapet.

    De som vil styre mer detaljert, velger bruttobudsjettering. Da kan ikke rådmannen disponere uforutsette inntekter, men står heller ikke ansvarlig for å spare inn beløpet når inntektene svikter.

    8) Budsjett, regnskap og prognoser

    Det er mange som blander sammen begrepene budsjett, regnskap og prognose. Budsjettet er kommunens vedtatte plan for pengebruken. Regnskapet er virkeligheten. Prognoser er administrasjonens anslag på forbruket etter at året er startet. Prognoser brukes mest i kommuner som går med underskudd. Kommuner med god styring vet at prognosen er det samme som budsjettet.

    9) Budsjettrapporter

    Kommunenes rapporteringsrutiner varierer mye. Enkelte kommuner har ingen rapportering fra rådmannen til kommunestyret mellom budsjettvedtaket og årsmeldingen. De fleste kommuner har et par rapporter i året. Noen få kommuner følger næringslivets rutine med månedsrapportering.

    Det er umulig å styre økonomien i en kommune hvis man ikke har kontroll med hvor man er til enhver tid. Årsaken til det store underskuddet i Ålesund kommune i fjor var etter revisjonens mening blant annet at rapporteringsrutinene var for dårlige. Det ble laget en eneste rapport.

    10) Budsjettreguleringer

    Budsjettreguleringer er vedtak om å flytte midler mellom poster i budsjettet etter at budsjettet er vedtatt. Hvis en post økes, må en annen reduseres. Noen kommunestyrer har en masse slike saker i løpet av året, andre har omtrent ingen. Det avhenger mest av tradisjoner og av hvilke fullmakter som er gitt til rådmannen. Rådmennene flytter stadig mer penger uten politiske vedtak.

    Driftsbudsjettet

    Skatter og statstilskudd og gebyrer

    - Lønninger, varekjøp og kjøp av tjenester

    - avskrivninger*

    = Brutto driftsresultat

    - renteutgifter og avdrag

    + renteinntekter og utbytte

    + avskrivninger*

    = Netto driftsresultat

    + Bruk av fondsmidler

    - Avsetning til fond

    = Årsresultat

    * Som man ser, føres det faktisk avskrivninger som driftskostnad i kommunebudsjettet, men beløpet nulles ut igjen før man beregner netto driftsresultat og årsresultatet.

    Kapitalbudsjettet

    Overføringer fra driftsbudsjettet

    + statstilskudd

    + lån

    = Årets kapitalbudsjett

  • Flere artikler om

    Delta i debatten

    Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.