Eneromsgarantien gir milliardøkning i kommunegjeld
De neste 15 årene vil behovet for nye investeringer og dyrere drift av eldreomsorgen påføre kommunene gjeld i milliardklassen.
Investeringsbehovet i eldreomsorgen øker ikke bare på grunn av eneromsgarantien. Andelen av eldre over 80 og 90 år øker, og disse har et større pleiebehov enn «de yngre eldre». Derfor må Kommune-Norge belage seg på utgifter i milliardklassen de neste 15 årene.
Den økonomiske baksmellen kommer til å ramme kommunene hardt, men ulikt, viser oversikten Kommunal Rapport bringer i dag. Her finner du nøkkeltallene til 19 kommuner - én i hvert fylke.
Tallene er utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Statens Helsetilsyn. De viser at kommuner som ikke har forberedt seg på et økende investeringsbehov i eldreomsorgen, kan få problemer med de store utgiftene.
6,5 mrd. årlig
Skal alle landets kommuner klare å oppfylle eneromsgarantien, må det bygges 7.000 nye sykehjemsplasser eller andre heldøgns omsorgstilbud. Dersom ikke antallet sykehjems- eller omsorgsplasser i forhold til den eldre befolkningen skal synke, og standarden skal være like høy som i dag, må det i tillegg bygges hele 11.300 plasser i løpet av de neste 15 årene.
Svimlende 18,3 milliarder kroner må investeres i eneromsprogrammet og for å opprettholde dagens dekningsgrad. Trøsten er at dette er en engangsinvestering.
Men de årlige merkostnadene i driftsutgifter kan bli en vel så stor belastning for kommunene. 6,5 milliarder 1996-kroner må brukes hvert eneste år for å opprettholde kommunenes pleie- og omsorgstjenester etter dagens dekningsgrad og standard.
Kvalitet
Alle disse beregningene tar utgangspunkt i at eldreomsorgen ikke skal bli dårligere de neste 15 årene. Men det er ikke lagt inn beregninger for hvor mye eventuelle andre forbedringer enn det at hver person skal få sitt eget rom koster. Med jevne og ujevne mellomrom kommer det rapporter om dårlig eller mangelfullt stell og omsorg, der de gamle ikke får dusje mer enn hver fjortende dag eller må gå med bleie fordi personalet ikke har tid til å følge dem på do. Hvor mye det vil koste å fjerne alle slike skampletter i eldreomsorgen, er det rett og slett ingen som vet.
«Revesaksa»
Det er befolkningsutviklingen de neste tiårene som øker presset på omsorgssektoren. Antall eldre over 80 år øker kraftig, mens andelen yrkesaktive blir vesentlig mindre. Dette er den såkalte «revesaksa», en demografisk utvikling der en økende andel eldre trenger omsorg betalt av et synkende antall yngre.
Men enkelte kommuner, som for eksempel Troms-kommunen Dyrøy, er heldige med befolkningsutviklingen. Kommunen tilbyr allerede enerom til alle, og alderssammensetningen i befolkningen gjør det unødvendig å investere én eneste krone til for å opprettholde driften av eldreomsorgen med samme standard og dekning.
Hurum i Buskerud kommer også godt ut. I forrige uke skrev Kommunal Rapport om snuoperasjonen i Hurum, som nå satser på omsorgs- og trygdeboliger i stedet for tradisjonelle sykehjem. Den utradisjonelle satsingen gjør at Hurum bare trenger å bygge ut én plass for å oppfylle eneromsgarantien og to nye plasser innen år 2010. De årlige merkostnadene på 4,3 millioner kroner for å opprettholde dagens dekningsgrad og pleiestandard er heller ikke avskrekkende.