Initiativretten strammes inn

Innbyggerne har oppdaget initiativretten, og stadig nye lister med underskrifter finner veien til rådhusene. Mange av dem blir av politikerne karakterisert som omkamp - innbyggerne går til aksjon mot vedtak som er fattet og vil ha disse omgjort. Den nye veilederen gir kommunene mulighet til å stoppe slike initiativ.

I veilederen heter det: «Det framgår av forarbeidene at det ikke kan fremmes innbyggerinitiativ i saker som har samme innhold som et forslag som ligger til behandling eller som tidligere er blitt behandlet i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder med mindre det har gått minst fire år siden et slikt forslag sist ble behandlet.»

Må reagere til rett tid

Eksempel på samme innhold vil være hvis kommunestyret har vedtatt å bygge en boligblokk på et parkområde. Så kommer beboerne med en underskriftskampanje for å bevare parken. Eller hvis kommunen har vedtatt å rive et hus, da vil et intiativrettsforslag om å bevare huset være et forslag med samme innhold. Dette bekrefter avdelingsdirektør Christine Hjortland i Kommunaldepartementet.

- Initiativretten er jo ikke ment for å ta runde tre og fire på planer. Planprosesser er jo åpne prosesser som involverer mange. Man må reagere på de stasjonene som avsatt til innspill, sier Hjortland.

- Men det er hele tiden en avveining. Formelt sett kan man avvise initiativene i eksemplene over. Men om det er politisk klokt, er en annen sak, sier hun.

Ellers oppfordrer veilederen kommunene til å vise stor forståelse for manglende byråkratiske formuleringer, og heller hjelpe innbyggerne slik at det blir riktig. Det understrekes også at selv om saken ikke er fremmet helt korrekt, så kan kommunestyret likevel ta den opp til behandling.

Intiativretten skal først og fremst være et redskap for innbyggerne slik at de kan sette nye saker på den politiske dagsordenen.