Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kommuner og stat uenige om behandling av matavfall

Hva er mest miljøvennlig - forbrenning eller kompostering av matavfall? Statens forurensningstilsyn (SFT) kan ikke gi kommunene klart svar på hvilken løsning de skal velge.

- Statlige myndigheter har skremmende dårlige kunnskaper på området. SFT og Miljøverndepartementet baserer seg på tro og ikke viten i avfallsproblematikken, sier miljødirektør Rolf Tore Ottesen i Trondheim kommune.


Trondheim kommune har ikke lenger tro på den informasjonen SFT har gitt om kompostering som behandling av matavfall.


- Vi er redd for at komposten er mer miljøskadelig enn det SFT har opplyst om. Våre undersøkelser viser at det er mer tungmetaller og dioksin i kompostmaterialet enn i det avfallet som kommer tilbake til jorda fra forbrenningsanlegget, sier Ottesen.


Både Trondheim og Bergen har stanset planene om kildesortering av matavfall i privathusholdningene. Å levere dette til fôrproduksjon er uaktuelt etter at Landbrukstilsynet har nedlagt midlertidig forbud mot det. Det skjedde etter at det ble oppdaget giftstoffer i avfallet.


Ingen vil ha komposten
Bergen kommune har fått utredet de samfunnsøknomiske konsekvensene ved forbrenning kontra reaktorkompostering i sentrale anlegg. Besparelsen ved forbrenning utgjør 11 millioner kroner i året, viser analysen. Energiutnyttelsen i forbrenningsanlegget er med på å øke lønnsomheten ved denne løsningen.
De største kostnadene ved kompostering i sentralreaktorer er innsamlingen og lagringen. Undersøkelser både i Trondheim og Bergen har vist at det ikke er marked for all komposten. Den må konkurrere med hageavfall og slamkompost. Komposten fra reaktoranlegg må derfor lagres på deponi.
SFT har gitt konsesjon til Bergensområdets interkommunale renovajonsselskap, BiR, til å brenne våtorganisk avfall i forbrenningsanlegget, unntatt slam, hageavfall og avfall fra storhusholdninger. Energiutnyttelsen skal være på 50 prosent. Anlegget til 600 millioner kroner er ennå ikke påbegynt, men er beregnet å stå ferdig i 1999.


SFT nøler
SFT kan ikke gi et klart svar på hvilken løsning kommunene bør velge.
- Både forbrenning, kompostering eller fôrproduksjon av våtorganisk avfall er aktuelt. Hvilken løsning kommunen velger, vil variere ut fra de forskjellige lokale forutsetninger, sier overingeniør Jarle Martinsen.
For Bergen sin del er det påvist at forbrenning er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme løsningen, legger han til.
SFT mener at kommunene må gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse før de bestemmer seg for behandlingsmetode.
- Det største miljøproblemet med matavfall i dag oppstår når det deponeres på fyllplasser. SFT har overfor disse anbefalt at de heller bør kompostere avfallet eller levere det til fôrproduksjon, sier Martinsen.
- Hovedpoenget er å utnytte ressursene i avfallet. Her kommer forbrenning bra ut, fordi det gir energiutnyttelse, sier han.

Behandling av matavfall skaper hodebry for kommuner. Om få år blir det forbudt å lagre det på fyllplasser.

Skrevet av: Ingun Larsen