Lærer like godt uten data

Oppvekst. MOSS: Klasse 9A ved Verket skole i Moss er blant landets fremste i matematikk. Elevene har knapt rørt et tastatur i timene. Bruk av data øker ikke læringsutbyttet, viser ny studie.

– Jeg bruker data ganske lite, og bare når jeg er overbevist om at det er læring i det, sier lærer Niclas Roos ved Verket skole til Kommunal Rapport.

Hans klasse ble nylig nummer fire i den nasjonale matematikkonkurransen KappAbel. Det syntes de var skuffende dårlig. Skolen har vært i finalen flere ganger og var innstilt på å nå helt til topps denne gangen.

Verket skole har delt niende trinn i fem nivåer i matte. Det er elevene på høyeste nivå vi avlegger visitt en time. Alles oppmerksomhet er rettet mot læreren fra første minutt. Gjennom 45 minutter hører vi ikke ett ord som ikke har med faget å gjøre.

Flere sitter med en PC foran seg. Men ingen slår den på før læreren ber dem om det. Ikke et øyeblikk sveiper noen innom Facebook eller Internett. Det eneste programmet de bruker, er geometriprogrammet GeoGebra. Noen bruker ikke det heller, bare papir og blyant.

– PC er egentlig ikke viktig. Det er første gang jeg bruker data i mattetimen, sier Lavin Ali.

– Farlig mikstur

– Det er ingen sammenheng mellom bruk av data og læringsresultater, sier doktor polit Lars Vavik ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Han er programleder for forskningsprogrammet Utdanning, teknologi og fag, som står bak flere undersøkelser om IKT i skolen.

Nylig publiserte de Skolefagundersøkelsen 2009 om lærers holdninger til og bruk av IKT i skolen. Neste skritt er å studere undervisningspraksis i de ulike fagene, for å se hvilken effekt databruken har for læringen.

Studien i matematikk er den første som er ferdig. Den omfatter 38 lærere som flere ganger har hatt klasser i finalen i KappAbel. Deres undervisningspraksis er sammenlignet med praksis til 38 lærere ved deres naboskoler, som ikke gjør det så bra, tross samme sosioøkonomiske bakgrunn.

Kommunal Rapport har fått tilgang til resultatene, som ennå ikke er publisert. De viser at det er lærerens formelle utdanning i faget, som påvirker elevenes resultater mest. Bruk av data har knapt målbare effekter. Unntaket er digitale regneark, som har en viss positiv effekt.

Klasser som hevder seg i KappAbel har lærere som ofte gir faglige tilbakemeldinger til elevene. De bruker regneark og fagspesifikke dataprogrammer til beregning og måling. Men lærerne deres tror ikke at data kan hjelpe dem å løse problemer på egen hånd.

– Bare lærere som har høy kompetanse i faget, klarer å utnytte digitale verktøy slik at de gir en positiv læringseffekt. Har læreren liten fagkompetanse, kan mye databruk i stedet ha negativ betydning for elevenes læring, konkluderer Vavik.

Han synes funnene er urovekkende med tanke på det lave utdanningsnivået til norske ungdomsskolelærere. Hele 40 prosent av dem har bare en halvårsenhet eller mindre i faget de underviser i.

– Lav fagkompetanse hos læreren og mye bruk av data, er en farlig mikstur, sier han.

Verdensmestre i utstyr

Forskningen kan oppleves som et slag i trynet på skoleeiere og skolemyndigheter. De har de siste årene investert milliarder i moderne datateknologi og sendt tusener av lærere på kurs for å lære å bruke utstyret.

På kort tid har alle elever i videregående fått sin egen bærbare PC. Neste skritt er å gi dem digitale læringsressurser i stedet for lærebøker. I grunnskolen går utviklingen saktere. Men med 3,3 elever perdatamaskin har Kunnskapsdepartementet likevel nådd målet i Program for digital kompetanse: Norge er på verdenstoppen i datatetthet i skolen.

Norge er også det eneste landet der digitale ferdigheter er ansett som like grunnleggende som det å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive og regne. Bare vi krever at lærerne integrerer digitale verktøy i alle fag, fra norsk til kroppsøving, på alle trinn.

Resultatene uteblir

Men datamaskinene har så langt ikke hevet norske elevers prestasjoner i PISA og andre internasjonale kunnskapstester. Det finnes ingen dokumentasjon på at de har bidratt til økt læringsutbytte.

– Den norske grunnskolen er akterutseilt og klarer ikke å integrere data i undervisningen. Det går ut over elevenes ferdigheter i alle fag, fastslo Senter for IKT i utdanningen ved Universitetet i Oslo i fjor høst.

Bakgrunnen var undersøkelsen ITU Monitor 2009. Den viste at elever i grunnskolen bruker mindre tid på data nå enn for to år siden.

– Ensidig satsing på PC-dekning i skolen er ikke nok. Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse, som er flaskehalsen, konkluderte ITU-forskerne.

Andre forskere mener det er feil å gi lærerne skylden for den digitale skolens manglende resultater. Problemet er tvert om at innføringen av IKT i skolen har skjedd over hodet på lærerne, mener blant andre førsteamanuensis Ingrid Helleve ved Universitetet i Bergen.

Hun har skrevet doktorgrad om de muligheter datateknologien gir for samarbeid og kommunikasjon i utdanningen. Nå håper hun inderlig at grunnskolen ikke følger etter videregående, og utstyrer alle elever med hver sin PC.

– Kontrollen i klasserommet blir tatt fra lærerne og gitt til datamaskinene. Det er en stor utfordring å kontrollere elevenes bruk av Internett og sosiale medier i timene. Det som skjer er helt ødeleggende for elevenes læring, sier Helleve til Kommunal Rapport.

– Slagordpreget

Gyldendal ga i april ut boken “Digital skole på sviktende grunnlag”, skrevet av førsteamanuensis Geir Haugsbakk ved Høgskolen i Lillehammer. I sin doktoravhandling har han analysert plandokumentene for norsk skole fra 1980-tallet til i dag. Særlig har han sett på IKT-satsingen, slik den er beskrevet i stortingsmeldinger og læreplaner.

– Alle undersøkelser viser et stort sprik mellom forventninger og resultater. Det forklares med for lite utstyr, for lite opplæring eller at lærerne lider av teknologivegring. Ingen har stilt spørsmål ved den grunnleggende tenkningen som den digitale skolen er tuftet på, sier Haugsbakk til Kommunal Rapport.

Hans analyse kan sammenfattes slik: På 80-tallet skulle lærerne bruke IKT ut fra sitt pedagogiske skjønn. Fra 90-tallet ble lærerne og pedagogiske vurderinger satt til side av politikere, skoleledere og teknokrater. De hadde politiske ambisjoner og vage forestillinger om teknologiens revolusjonerende virkninger. Toppen nås i Kunnskapsløftet med det Haugsbakk omtaler som “slagordpregede framstillinger om nødvendigheten av digitale ferdigheter og digital kompetanse”.

– Språkbruken er veldig unyansert. Teknologien framstilles utelukkende som noe positivt, som skal gi økt kvalitet, effektivitet, innovasjon og læringsutbytte. Hva den skal brukes til og hvordan, er uklart. At den også kan gi nye utfordringer, hoppes det bukk over, sier Haugsbakk.

Han er enig i at digital kompetanse er viktig. Men han har ikke funnet noenpedagogisk begrunnelse for å integrere det i alle fag på alle nivåer. Hva teknologien egner seg best til, og i hvilke sammenhenger, har læreren ikke fått være med på å bestemme.

– Plutselig sitter elevene bak hver sin PC i klasserommet. Lærerne har ikke vært med på å forberede det. De møter heller ingen forståelse for at det er utfordrende.

Selv om resultatene uteblir, er det ingen politisk uenighet om den digitale skolen. Men det har heller ikke vært lett å stille kritiske spørsmål, ifølge Haugsbakk.

– De som peker på de kritiske sidene, blir stemplet som bakstreverske og imot framskritt og utvikling. Det har vært en veldig uheldig svart-hvitt tekning, sier han.

Mest Internett

Lærerne selv er mer positive enn negative til IKT som hjelpemiddel. Samtidig opplever de databruken som et dilemma, viser Skolefagundersøkelsen 2009.

Seks av ti lærere mener at IKT bidrar til mer variert og interessant undervisning. Det øker motivasjonen, særlig blant gutter, fremmer differensiering, gir penere presentasjoner og bidrar til at skolen er mer på linje med ungdomskulturen, påpeker de.

Men seks av ti lærere synes også IKT gjør det vanskeligere å samle elevenes oppmerksomhet. Like mange mener at andre forhold enn IKT har større betydning for læringsutbyttet.

Mange beskriver data som en tidstyv i skolen. Den tar oppmerksomheten vekk fra andre faglige mål og fremmer lettvint læring uten dybdeforståelse.

20 prosent av lærerne sier de bruker digitale verktøy daglig. 70 prosent bruker det ukentlig og 10 prosent sjeldnere. Data brukes mest i norsk og minst i kroppsøving. Lærere som betrakter seg selv som veiledere, bruker data oftere enn de som driver mer tradisjonell, lærerledet undervisning.

Det datamaskinene brukes til, er først og fremst Internett, sosiale medier og presentasjonsverktøy (word, PowerPoint, excel etc.). Fagspesifikke verktøy som photoshop, GeoGebra og faglige spill, brukes sjeldent. Det er nesten bare lærere med høy utdanning i faget, som bruker slike verktøy.

Skal IKT bidra til bedre læringsresultater, er det lærernes fagkompetanse som må heves. Å sende dem på datakurs, hjelper ikke, ifølge Vavik.

Tegner grafer

Suksesslærer Niklas Roos på Verket skole har bare en halvårsenhet i matte. Til gjengjeld synes han faget er “fantastisk morsomt”. Roos har mer utdanning i IKT, men ser sjelden noe pedagogisk poeng i å bruke data i mattetimene. Men i dag er det et poeng.

– Hvordan vil grafen til denne annengradsligningen se ut? Og hvordan vil den se ut hvis a =-1 i stedet for 1, spør han, og får det ene riktige svaret etter det andre. De vet hvordan de skal tegne grafer nå.

Men læreren vil at elevene skal se grafene for seg, før de tegner dem. Ved hjelp av geometriprogrammet GeoGebra kan han raskt vise dem en rekke grafer. Slik ser de hvordan de endrer form og posisjon når verdiene av a, b og c endrer seg.

– Poenget er at de senere vil reagere, hvis de tegner en graf feil, forklarer læreren oss.

Etter demonstrasjonen ber han elevene laste ned og prøve programmet selv, hvis de har med egen PC. Hvis de ikke har, kan de tegne grafene selv i boka, slik de er vant med. Det er ikke aktuelt å gå og hente skolens PC-er denne gangen.

Og det er like greit, synes de PC-løse, som setter i gang like ivrig som de andre. Vi spør flere av dem, og ingen savner skjermen.

– Det gårlike greit uten. Vi må jo lære å gjøre ting selv. Det er jo det som er poenget, sier Tommy Yin Gulbrandsen.

– Hvordan har dere blitt så flinke i matte?

– Lærerne viser mye på tavla, og sjekker at vi har forstått. Og så får vi mye tid til å gjøre oppgavene ferdig.

Ikke tid til data

Hadde Roos fulgt læreplan og lærebok i matematikk slavisk, skulle elevene løst oppgaver i digitale regneark i hvert emne. Roos ser ikke alltid den faglige verdien, selv om han er enig i at elevene må lære å bruke slike verktøy.

Det er også et praktisk problem. Verket skole har datamaskiner nok. Men 9. trinn har bare tre timer matematikk i uka.

– Det tar fort et kvarter i hver ende av timen, hvis elevene skal hente PC-er, koble seg til og logge seg på. Dessuten blir skjermen altoppslukende. Elevene blir borte på Internett og læringen forsvinner, sier Roos.

– Faget må stå i fokus. Ellers blir PC-en bare en hemsko, mener han.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.