Lærerne godtar lokale lønnsforhandlinger

I bytte for å beholde staten som forhandlingsmotpart, har lærerne akseptert et større innslag av lokale forhandlinger om lønn. FAFO-rapporten konkluderer med at lærerne kan bli hengende etter hvis Lærerlaget ikke utvikler en strategi for å dra full nytte av de lokale forhandlingene.

Lærerlagsleder Helga Hjetland venter seg strid om den nye strategien på tariffkonferansen onsdag og torsdag.

-Det er ikke full enighet om dette blant våre medlemmer. Men vår motstand mot lokale forhandlinger har gitt oss mange dilemmaer. Vi har sett at det er nødvendig å utvikle en strategi for å få mest mulig ut av disse forhandlingene, selv om vi egentlig ikke vil ha dem, sier hun.

Lærerne frykter en utvikling mot mer individuelt fastsatt lønn, økte lokale lønnsforskjeller og “trynetillegg”, og vil derfor arbeide for mest mulig objektive kriterier i de lokale forhandlingene.

Det viktigste for lærerne ved årets tariffoppgjør er økt lønn, og forventningene er store. Medlemmene vil prioritere lønn framfor ferie, bedre pensjonsordninger og andre sosiale goder. De sentrale forhandlingene er viktigst for å nå dette målet, og Hjetland antyder et krav om en lønnsøkning på 30.000 – 50.000 kroner i løpet av tariffperioden på to år.

-Jeg stiller spørsmål ved den utbredte oppfatningen om at offentlig sektor ikke kan være lønnsledende. Det er stor mangel på lærere, førskolelærere og sykepleiere, og vi løser ikke det ved å kreve moderasjon av kvinner som har stått i ro, sier hun.

Lærerlaget har satt seg som mål at det skal være lik lønn mellom sammenlignbare kvinne- og mannsyrker. Undersøkelsen som FAFO har gjennomført for Norsk Lærerlag viser at likelønnsspørsmålet har liten eller ingen betydning i de lokale lønnsforhandlingene i kommunesektoren. Denne sektoren omfatter førskolelærerne i Lærerlaget, som sammenlignes med blant annet ingeniører og sykepleiere.

Såkalte avansementsstillinger ble innført for å øke muligheten til avansement innenfor kvinnedominerte yrker, men dette er lite brukt. Årsaken er blant annet at det er vanskelig å finne kriterier for slike stillinger som de lokale partene kan akseptere. Forskerne mener dette ikke vil endre seg hvis ikke organisasjonene er villige til å bruke kriterier som bygger på skjønn i noen grad.

FAFO-rapporten viser at en styrer i barnehage har 20.022 i gjennomsnittlig månedslønn, mens en sjefingeniør har 30.318 kroner. Forskjellen mellom en vanlig ingeniør og en sjefingeniør er på 10.000 kroner, mens tilsvarende forskjell for førskolelærere bare er på 2.000 kroner. For sykepleierne er forskjellen på 4.000 kroner.

FAFO-forsker Nina Kristiansen Skalle antyder at den utstrakte bruken av ufaglærte i barnehagene fører til lav lønn og lav anseelse, som igjen gir dårligere rekruttering til yrket.

Undersøkelsen viser også at mannsandelen øker jo høyere opp i sjefshierarkiet man kommer. Det gjelder i størst grad for ingeniører og sykepleiere.