Levekår: Store forskjeller

Den såkalte indeks for levekårsproblemer lages for samtlige 435 kommuner og for 244 bydeler/kretser i de 31 største kommunene. Indeksen gir ikke nødvendigvis en komplett beskrivelse av levevilkårene slik de oppleves av en gjennomsnittsinnbygger, men gir likevel et ganske godt bilde av hvor de største problemene er å finne, ifølge SSB.

Følgende områder inngår i indeksen: Sosialhjelp, levealder, uføretrygd, attføringspenger, voldskriminalitet, arbeidsledighet og overgangsstønad.

Hovedbildet viser at levekårsproblemene øker med økende kommunestørrelse. Færrest problemer finnes i en del mindre vestlandskommuner og i en del vestkantkretser i større kommuner. Flest levekårsproblemer er registrert i en del kommuner i Nord-Norge, særlig Finnmark, samt i sentrumskjernen i større byer.

Bydelstallene viser de største forskjellene finnes internt i de større byene. Særlig gjelder dette for Oslo, som både har den sterkeste opphopning av personer med mange levekårsproblemer og personer med få problemer.

Indeksen for levealder viser at det er 20 års forskjell i forventet levealder mellom Rømskog i Østfold og en del kommuner i Nord-Norge. Også i byene er det store forskjeller. Det er for eksempel 11 års forskjell mellom Oslo-bydelene Vindern og Sagene-Torshov.

Når det gjelder sosialhjelp, er det en rekke småkommuner på Vestlandet som praktisk talt ikke har behov for slike utbetalinger, mens over 10 prosent av den voksne befolkningen i enkelte bydeler i Oslo øst mottok sosialhjelp i fjor.

Voldskriminalitet, målt etter antallet siktelser og den siktedes bosted, slår ut med svært høye tall i mange bykretser og kommuner i Nord-Norge. Hele 14 av de 19 kommunene i

Finnmark befinner seg blant de 20 prosent av kommuner/kretser som har flest siktelser per innbygger.

Statistisk sentralbyrå påpeker at de områder som inngår i indeksen, ikke gir noe fullgodt bildet av levevilkårene i kommunene. Viktige forhold er ikke tatt med, som barnehagedekning, frilufts- og rekreasjonstilbud, miljøforhold og boligstandard. Slike forhold kan bety like mye, eller mer, for mange innbyggeres følelse av å ha gode eller dårlige levekår, sier SSB.

Indeksen kan derfor ikke uten videre ses på som et uttrykk for hvor det er best å bo i Norge, men den gir likevel viktig informasjon om hvor problemene hoper seg opp.

Bakgrunnstallene viser at kommuner/kretser som har få problemer på ett område, også har få på andre områder. Det samme gjelder kommuner som har mange.

SSB har fra 1995 publisert denne indeksen årlig på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet.