Vet du hvor mye du betaler akkurat i dag for driften av lokaldemokratiet i din kommune? Bor du i normalkommunen, er kostnaden litt under 2 kroner. Ill.foto: Colourbox.com
Vet du hvor mye du betaler akkurat i dag for driften av lokaldemokratiet i din kommune? Bor du i normalkommunen, er kostnaden litt under 2 kroner. Ill.foto: Colourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lokalpolitikerne - best og billigst

Hvis vi skal kritisere lokaldemokratiet for én ting, så er det at det er altfor billig. Vi trenger flere lokalpolitikere i et nytt Kommune-Norge, ikke færre.

Timebetalingen for en vanlig folkevalgt ligger langt, langt under det du betaler til bilmekanikeren, elektrikeren eller advokaten

Med ujevne mellomrom dukker det opp artikler om hvor mye det koster å drive lokaldemokratiet i Norge. Denne uka er det Nettavisen som har satt søkelyset på kostnadene, og hvor mange «unødvendige» lokalpolitikere som finnes rundt om i landet.

Premissene kunne ikke vært mer feil. Lokaldemokrati – og demokrati i seg selv – er aldri innført fordi det skulle være den billigste måten å drifte landet på. Det betyr ikke at pengebruken til politikere er uinteressant, og mange vil være enig med fylkespolitiker Ragnvald Myrvang i Troms at det å få over 4.000 kroner i godtgjørelse for ett møte, er godt betalt. På den annen side – godtgjørelsen er ikke bare betaling for å møte opp. Det er også godtgjørelse for den tiden du som folkevalgt bruker på å forberede deg til møtet; lese sakspapirer, snakke med folk engasjert i sakene, diskutere i partiet og så videre. Timebetalingen for en vanlig folkevalgt ligger langt, langt under det du betaler til bilmekanikeren, elektrikeren eller advokaten.

Det er heller ikke slik at kommunelovens bestemmelser om antall representanter i kommunestyrene, er en norm kommunene skal legge seg på. Det er et minstekrav til hvor mange folkevalgte som skal sitte i kommunens øverste organ.

«Hensynet til kostnader og effektivitet kan nok i en viss grad tale for at man legger medlemstallet så lavt som mulig. På den annen side vil hensynet til en bred deltakelse i de øverste styringsorganer, og hensynet til at disse organene bør sikres en representativ sammensetning, tale i motsatt retning», skriver Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt i deres kommentarutgave til kommuneloven. 

For det tredje er det jo likevel en billig styreform, selv om det altså ikke er grunnen til at vi har valgt å leve i et demokrati. Lokalpolitikerne kostet 1,9 milliarder kroner i fjor, ifølge SSBs Kostra-tall. Det utgjør om lag 0,5 prosent av kommunenes samlete budsjetter. Halvparten av dette skyldes de 80 største kommunene. Vi kan altså bruke tallene for å finne ut nesten hva vi ønsker. Politikerne i Utsira er selvsagt kostbare per innbygger i kommunen, men mediankostnaden for å ha lokalpolitikere er 615 kroner per innbygger. Du betaler altså litt under 2 kroner dagen for å drifte lokaldemokratiet i din kommune. 

Når det nå kommer en sammenslåingsrunde, er det en klar fare for at man i effektivitetens ånd i mange nye kommuner vil ligge på eller nær minimumskravet til kommunestyret. Det vil være et brudd med lange tradisjoner, og antakelig et feilgrep.

Kommunestyrets funksjon er ikke bare å strø sand på administrasjonens innstillinger. Det er her den politiske diskusjon og de nye ideer skal håndteres, og det er i kommunestyret lokale stridsspørsmål skal avgjøres. Da er ikke løsningen små kommunestyrer hvor partipisken rår og det frie ord er borte. Tvert imot trenger de nye kommunene stemmer fra alle de gamle kommunene, fra store og små partier, fra unge og gamle. Så skal vi nok leve ganske godt med at de koster oss et par kroner hver eneste dag. Liker vi dem ikke, har vi da også betalt for retten til å skifte dem ut.