Lokale lister engasjerer folk
Ved forrige lokalvalg, i 2003, var valgdeltakelsen hele 67,7 prosent i de sterke bygdelistekommunene. På landsbasis var det bare 59,3 prosent av velgerne som gadd å stemme, den laveste valgdeltakelsen siden 1922.
I forkant av årets kommunevalg har forskere ved Rokkansenteret på Universitetet i Bergen sett på betydningen av bygdelistene for valgdeltakelsen.
- Bygdelister er bra for demokratiet, sier forsker Jacob Aars til Bergens Tidende.
Tallene fra forrige lokalvalg viser klart at de lokale listene engasjerer befolkningen, og forskerne har flere teorier om hvorfor det er slik.
Lokal misnøye
Det er en generell tendens at valgdeltakelse og politisk interesse dabber av når folk er fornøyd med tingenes tilstand. Derfor ligger hovedforklaringen på bygdelistenes popularitet i at de ofte dukker opp i områder med høyt konfliktnivå og lokal misnøye. En bygdeliste kan være bygd opp omkring lokale kampsaker, for eksempel skolenedleggelser. Det kan også være en avskalling av et politisk parti, der lokallaget er i opposisjon til moderpartiet.
- Bygdelistene trer inn der partiene ikke har så mye å si og styrker det lokalpolitiske innslaget, sier Aars.
Andre lokale lister vinner på å tjene én bygds interesser generelt.
Får ikke statsstøtte
Til tross for at bygdelister ser ut til å styrke oppslutningen om lokalvalg har Stortinget strammet inn vilkårene for å stille uavhengige lister. Disse listene får heller ingen statsstøtte. Partiene på kommunenivå får derimot 11,48 kroner per stemme.
Aars mener dette er et resultat av at det er de politiske partiene sentralt som utformer lover og regelverk for pengestøtte, og det er i deres interesse å styrke støtte til egne lokallag.
(©NTB)