Mer forskuddsskatt til kommunene
Kommunenes andel av skatten fra personlige skatteytere skal øke, foreslår Rattsøutvalget. Dette skal kompensere for tapet av milliardinntekter når staten tar over konsern- og formuesskatten.
Dette er gulroten til kommunene i skatteforslagene i Rattsøutvalgets nye innstilling, etter det Kommunal Rapport erfarer. «Rattsø 2» berører spørsmål rundt inntektsskatt, fri beskatningsrett, formuesskatt, alternative inntektsoverføringer til kommunene, forhandlingsrett om kommuneøkonomien, eiendomsskatt og gebyrer.
Det var Aftenposten som i forrige uke skrev at Rattsøutvalget vil at staten skal overta all beskatning av aksjeselskaper, samt all formuesskatt. Beskatningen av personlig eide selskaper blir som før.
Samtidig vil utvalget at kommunene skal finansiere en større andel av budsjettene med skatteinntekter. Skatteandelen er i dag rundt 40 prosent. Utvalget vil heve den til 50 prosent. Derfor foreslår «Rattsø 2», etter det Kommunal Rapport erfarer, at kommunene får mer av skatten fra personlige skatteytere enn dagens andel på 42 prosent. Dette skal også kompensere for tapte skatteinntekter når staten tar over bedriftsbeskatningen av aksjeselskaper.
Skattøren
Kommunenes andel av skatten fra personlige skatteytere fastsettes i dag gjennom skattøren, som Stortinget bestemmer fra år til år. For 1996 var skattøren for kommunene 11,75 og 6,75 for fylkene. Resten tilfalt staten. Ettersom alle personlige skatteytere i dag betaler 28 prosent skatt, blir kommunenes andel 42 prosent.
Rattsøutvalget foreslår trolig at skattøren skal ligge på et vesentlig høyere nivå, slik at det sikrer kommunene mer av disse skatteinntektene enn i dag.
Ifølge Aftenposten foreslår Rattsøutvalget et fast forhandlingsinstitutt mellom staten og Kommunenes Sentralforbund. Dersom det er tilfelle, er det svært sannsynlig at fastsettelsen av skattøren skal gjøres av staten og KS i fellesskap.
Fordelingsbehov
Rattsø-forslagene vil trolig slå svært forskjellig ut. Tapet av skatteinntekter fra aksjeselskapene blir tungt å bære for storbyene, og kanskje spesielt Oslo.
- Kommuner i framgang, med et blomstrende næringsliv, tjener selvfølgelig på å få beholde selskapsskatten. Det fungerer jo også som en oppmuntring til å jobbe med skatteinndriving, sier utvalgsmedlem og fylkesmann i Troms, Leif Arne Heløe.
På den annen side fremhever han behovet for rettferdig fordeling av skatteinntektene. Mange kommuner har dårlig næringsgrunnlag og et svakt næringsliv, kombinert med tunge omsorgsoppgaver.
- Disse kommunene vil relativt sett sakke akterut dersom de skattesterke kommunene får beholde skatteinntektene, forklarer Heløe, som tar protestene mot forslagene med knusende ro:
- Alle skatteendringer gir en viss grad av omfordeling, der noen taper og andre vinner. Derfor vil alltid noen være misfornøyde, sier han.
«Misforståelse»
Jørn Rattsø selv er på forskningsvisitt i USA, skjermet for oppstyret i forkant av overleveringen av utvalgets nye innstilling. Men han har fått med seg at Aftenposten har omtalt hovedtrekkene i innstillingen.
- Det har de gjort uten å ha sett den. Det er en misforståelse at kommunene taper skatteinntekter, sier Rattsø til Kommunal Rapport.
Utover denne korte kommentaren vil Rattsø overhode ikke si noe som helst før han egenhendig overleverer rapporten til kommunalministeren 31. januar.