Hva er Kommunebarometeret?

Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, foreløpige tall for 2010, samt Grunnskolens informasjonssystem.

Hvorfor gjør vi dette?

Det er ekstremt vanskelig for en lokalpolitiker å sette seg ned med ssb.no og selv danne seg et bilde av hvordan kommunen faktisk driver. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål, og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an.

Går det an å forenkle så mye?

Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater. Men likevel ser vi at en del kommuner skiller seg klart ut. Vi ser også at flere kommuner klarer å kombinere stram pengebruk med omfattende tilbud til brukerne.

I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi spesielle utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan ha en god forklaring.

Hvilke kriterier er med?

Til sammen har vi 60 kriterier. De blir listet her i løpet av de ukene Kommunebarometeret publiseres på papir og nett. Nederst i denne artikkelen kan du kommentere: Er det kriterier som burde vært med, og er det noen vi bør erstatte med andre og bedre kriterier? Målet vårt er å gjøre Kommunebarometeret så lettfattelig og godt som mulig – og vi tar imot all konstruktiv kritikk med takk!

Hvordan klarer Kommunal Rapport å rangere kommunene?

Alle kommuner er rangert for hvert enkelt nøkkeltall, basert på kommunens egen rapportering. Åpenbare feil eller mistenkelige verdier er fjernet.

Deretter er alle verdier omgjort til en indeks som går fra 10 (dårligst) til 100 (best). Å skåre 100 betyr at du er blant de 5 prosent beste. Skårer du 10 eller lavere, er du blant de 5 prosent dårligste.

Ved å ignorere de dårligste tallene (ved å gi dem alle indeks på 10), og begrense hvor god score man kan få på ett nøkkeltall, har vi redusert problemet med ekstreme utslag som egentlig er ganske irrelevante i den store sammenhengen.

Hvordan skalaen er satt opp er definitivt gjenstand for skjønn. Uansett blir dette en rangering fra “bra” til “dårlig” innen hvert nøkkeltall. Indekser, sammenligning med andre og rangering på hvert enkelt nøkkeltall  kan kommunene få tilgang til ved å bestille egne rapporter. Forklaringen her er gitt slik at andre skal kunne gjenta våre regneøvelser, og se at de stemmer.

Nøkkeltallene har ulik vekt.

I tabellene har vi rangert kommunene fra 6 (best) til 1 (dårligst) innen hvert nøkkeltall. Grovt regnet er det like mange kommuner som får karakteren 6 som karakteren 1. Siden nøkkeltallene har ulik vekt, kan du ikke legge sammen karakterene og få sluttsummen. Vekten som er brukt, er listet under.

Poenget er å rette oppmerksomheten mot en gruppe kommuner som gjør det bra, ikke drive med millimeterregning på om den kommunen er marginalt bedre enn naboen.

Hvorfor legger vi vekt på korrigert inntekt?

Et spørsmål som opptar mange er hvorfor vi justerer tabellen for korrigert inntekt (hva kommunen har avdisponible inntekter når den har gitt et standard tjenestetilbud). Årsaken er at vi ikke bare vil vise hvilke kommuner som har best nøkkeltall, men hvor gode de er i forhold til rammebetingelsene – for å si noe om kommunen yter maksimalt.

Kraftkommunene lider særlig av at vi korrigerer for disponible inntekter. I sluttabellen for Kommunebarometeret blir det i år vektet vesentlig lavere for korrigert inntekt enn i fjor. Det endrer plasseringen særlig for en del kraftkommuner, men for de aller fleste spiller det relativt liten rolle.

Kriterier grunnskole

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng  (25 %): Resultater er viktig, selv om det også er andre forklaringsfaktorer på gode resultater enn at skolen er god.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse grunnskolen (15): En indikator som nok favoriserer småkommuner, men i utgangspunktet vil hver elev få mer oppmerksomhet og oppfølging når det er undervisning i mindre grupper.

Andel godkjent utdanning (15): Foretas undervisningen av kvalifisert personell? Det hjelper lite å være ekspert i matematikk hvis man ikke er pedagog.

Overgang til videregående skole: Ble vurdert som kriterium, men det skiller svært lite mellom de 300 beste kommunene, og dermed gir kriteriet liten effekt i en slik rangering.

Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen (10): Brukes det faktisk penger på å gi elevene materiell hvert år?

Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeid (20): Det mangler gode indikatorer for SFO. Hvilken bakgrunn de ansatte har, kan indikere hvordan kvaliteten i tjenesten faktisk er.

Gjennomsnitt nasjonale prøver siste tre år, 5. og 8. trinn (15): Nytt kriterium. De tre siste årene er brukt for å jevne ut tilfeldigheter – samt få med nok kommuner i tallene. 5. trinn og 8. trinn er vektet likt. Hvis elevene i kommunen konsekvent får for høye avgangskarakterer – og dermed mange grunnskolepoeng, kan dette kriteriet justere inntrykket av elevresultatene. Eller de kan bli bekreftet, slik tilfellet er i Bindal.

Kriterier barnehage

Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (20): Et kriterium som nok er en fordel for småkommuner, der det jevnt over er bedre plass.

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager (30): Hvor mange barn er det per voksen? 

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (30): Har lederne pedagogisk bakgrunn?

Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning (15): Har de ansatte pedagogisk bakgrunn? Teller mindre enn lederkriteriet.

Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5): Ganske mange vi har spurt mener dette ikke egner seg som kriterium, og derfor er det vektet litt ned. Det er imidlertid et signal om hvorvidt man for eksempel kan jobbe i skiftordninger, og likevel ha et barnehagetilbud man kan benytte seg av.

Kriterier barnevern

Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder (30): Hvor mange fristbrudd har kommunen?

Andel undersøkelser m. behandlingstid over tremåneder, snitt siste tre år (10): Samme som over, men her tas hensyn til historikk. 

Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (30): Hvordan er kapasiteten i barnevernet?

Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan (15): Har barna i barnevernet en utarbeidet plan?

Innført internkontroll i barnevernstjenesten (5): Nytt kriterium, der tre av fire kommuner faktisk har internkontroll. Tatt med for å skille de dårlige fra de gode.

Kriterier brukerperspektiv

System for brukerundersøkelse i barnevern (10): Har kommunen oppgitt å ha et system for å spørre brukerne.

Gjennomført brukerundersøkelse i barnevernet siste to år (20): Teller mer enn om man har system, etter som det ikke hjelper med system hvis man ikke faktisk også spør.

System for brukerundersøkelser i pleie og omsorg, institusjon (20) og hjemmetjeneste (20): Har kommunen oppgitt å ha et system i begge deler av omsorgssektoren.

Brukerundersøkelse i sosialtjenesten to siste år (30): Det er ikke spørsmål i Kostra om kommunene har system for brukerundersøkelser i sosialtjenesten. Her får kommuner som faktisk har hatt undersøkelse ett av to siste år, full skår.

Kriterier økonomi

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (30): Har kommunen økonomisk ryggrad til å tåle gjeldsbelastningen?

Endring av netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter fra 2009 til 2010 (10): Gir en indikasjon på om gjelda stiger eller synker.

Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld (5): Forteller veldig forenklet hvordan likviditeten er i kommunen.

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (15): Sier noe om kommunen har penger på bok til å takle en økonomisk krise, uten å sette i verk panikktiltak.

Korrigert netto driftsresultat 2010 (15): Netto driftsresultat fratrukket moms på investeringer og premieavvik for i fjor.

Korrigert netto driftsresultat siste fire år (25): Samme som nøkkeltallet over, men her er de fire siste årene tatt med for å se resultatet over tid – enkeltresultater kan være veldig gode eller veldig dårlige av spesielle grunner.

Kriterier enhetskostnader

Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (25): Sier noe om hvor effektiv driften av undervisningen er.

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager, per korrigert oppholdstime (20): Sier noe om kostnadseffektiviteten i barnehagene.

Kostnad per time bistand i hjemmet (15): Gir bilde på hvor kostnadseffektiv hjemmetjenesten er.

Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (15): Sier noe om utgiftene står i stil til behovet. Usikkert underlagsmateriale.

Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker (15): Gir et inntrykk av kostnadseffektiviteten i sosialsektor.

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, kr per innbygger (10): Sier noe om hvor tungdreven kommunen er. Favoriserer i stor grad større kommuner.

Kriterier administrasjon

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (20) og vedtatte reguleringsplaner (15): Sier noe om hvor effektiv kommunens saksbehandling er på helt sentrale områder.

Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter (25): Gir et bilde av hvor effektiv driften av egne bygg er.

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale n (15): Gir et bilde av hvor stor andel av totalkaka som må gå til administrasjon.

Sykefravær (15): Legemeldt fravær slik det er registrert av SSB. Gir et grovt bilde på arbeidsmiljøet.

Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger (10): Ny og lite vektet indikator. Viser i teorien om kommunen bygger stort eller lite. Bør ses i sammenheng med energikostnadene; bygger man stort og har høye kostnader er man i en helt annen situasjon enn om man bygger lite og har lave kostnader per kvadratmeter.

Kriterier pleie og omsorg

Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning (35): Forteller noe om de formelle kvalifikasjonene til de som jobber i sektoren.

Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt (15): Ny indikator. Gir et generelt bilde av bemanningen. Vi kunne valgt å vekte denne mot tjenestebehov, som til dels varierer en god del i kommunene. Det blir vurdert for 2012.

Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem (15): Sier noe om tilbudet på sykehjem.

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, i % av befolkningen 80+ (10): Den klassiske “sykehjemsdekningen”, gir et bilde av hvor god kapasitet det er, selv om mange beboere også er under 80 år.

Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef 80+ (10): Gir et bilde på hvor god kapasitet det er for folk som trenger korttidsplass på institusjon.

Bistand i hjemmet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken (15): Gir et bilde av hvor omfattende hjemmetjenesten er. Kunne vært vektet mot tjenestebehovet.

Kriterier sosialtjenesten

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år (25): Gir et bilde på hvor raskt unge mottakere kommer videre.

Gjennomsnittlig stønadslengde 25-66 år (15): Viser om voksne mottakere kommer raskt videre til jobb eller andre tiltak.

Andel som går over 6 måneder på stønad (10): Gir et bilde av hvor mange som mottar sosialhjelp over lang tid.

Sosialhjelpsmottaker per årsverk (20): Sier noe om kapasiteten i tjenesten; er det tid til å følge opp brukerne. 

Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned (10): Gir et bilde på om stønaden er til å leve av.

Andel mottakere med individuell plan (5): Et tilbud, ikke obligatorisk. Gir et bilde på hvor systematisk oppfølgingen er.

Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke (10): Sier litt om hvor lett det er for brukerne/kundene å kontakte tjenesten.

Kriterier kultur og nærmiljø

Netto driftsutgifter kultur, i prosentav totale netto driftsutgifter (40): Gir et bilde av om kommunen satser på kultur i forhold til resten av tjenestespekteret.

Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole (10): Gir et bilde på hvor utbredt kulturskolen er. Kommuner med interkommunale ordninger kan rapportere feil tall.

Andel barn, grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole (15): Viser om det er vanskelig å komme inn på kulturskolen. Kommuner med interkommunale ordninger kan rapportere feil tall.

Netto utgift til bibliotek, per innbygger (10): Gir et bilde på om det satses på biblioteket. Valgt som indikator i stedet for utlånstall, som ikke er klare foreløpig.

Bruk av fritidssentre, besøk per barn/ungdom (10): Ny indikator. Sier noe om det kommunale fritidstilbudet og om det faktisk blir brukt.

Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, per innbygger 6-18 år, k (15): Gir et inntrykk av hvor mye kommunen satser på tilbud til barn og unge.