Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Museskritt ut av den teknologiske steinalder

Det skal bli slutt på at helsevesenet gir meldinger om pasienter via telefon, faks, post og budbil. Regjeringen vil pålegge helsevesenet å kommunisere elektronisk. Det skal spare penger og gi økt pasientsikkerhet.

SKEDSMO/OSLO

Sykepleier Therese Johannessen ved hjemmetjenesten i Skedsmo holder opp en bunke epikriser.

– Disse har vi fått i posten fra sykehuset når våre brukere som har vært innlagt der, er blitt skrevet ut, sier hun.

Hjemmesykepleien i Skedsmo er ikke alene om å bruke post. De fleste kommuner og sykehus bruker gammeldagse metoder for å utveksle meldinger. Noen steder går informasjonen over telefon, andre sender brev i posten eller bruker faks. I noen kommuner blir prøvesvar og pasientinformasjon sendt med taxi eller budbil. Og det finnes eksempler på at pasienten selv får dokumentene stukket i hånden for å overlevere dem ved ankomst til sykehjemmet.

– Skal bruke PC

Nå foreslår regjeringen i forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov endringer som gir hjemmel til å bestemme at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk.

– Nå er det frivillig å bruke de standardene som er utviklet, og det er heller ikke satt frister for når en bestemt standard skal tas i bruk. Derfor går utviklingen saktere enn ønskelig, heter det i lovforslaget.

Men regjeringen sier ikke når helsevesenet må kvitte seg med faks og budbiler, bare at plikten skal innføres gradvis.

Kommunene har de siste fem årene testet systemer for elektronisk pasientinformasjon som kan gjøre dem i stand til å møte et lovkrav.

Pilotprosjektene består av to deler. Elin-k fase 1 har utviklet et system for kommunikasjon mellom fastleger og pleie- og omsorgssektoren. Tromsø, Bergen, Stavanger, Sandefjord, Arendal og Trondheim har vært med. Bergen er den kommunen der flest fastleger har koblet seg på det elektroniske systemet. Av 200 fastleger er 160 nå koblet på.

Legene kommuniserer elektronisk med alle pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Systemkoordinator Kristin Whitehouse i kommunen forteller at erfaringene er svært gode.

– Systemet har hevet kvaliteten på tjenestene enormt. En ansatt i hjemmesykepleien sa: Nå kan vi endelig si at vi har et samarbeid med fastlegene. Tidligere besto kommunikasjonen mellom hjemmesykepleien og fastlegen av telefonsamtaler og gule lapper, og det var så å si umulig  for partene å nå hverandre per telefon , sier Whitehouse.

– Kan pasientene være sikre på at ikke alle helseansatte i Bergen kan lese hele deres sykehistorie?

–   Ja, hvis en melding for eksempel er sendt til psykisk helse, er det bare bestemte ansatte der som kan lese den.  Meldinger som for eksempel sendes til sykepleietjenesten, vil kun være tilgjengelig for bestemte ansatte i hjemmesykepleien og ved sykehjemmene.

 

Bort fra papirbunken

Det andre pilotprosjektet er Elin-k fase 2, som har utviklet et system for kommunikasjon mellom sykehusene og pleie- og omsorgssektoren i kommunene. Skedsmo kommune og Universitetssykehuset i Akershus (Ahus) er med. Det betyr at sykepleier Therese Johannessen i Skedsmo snart kan legge bort papirbunken med epikriser og i stedet hente all informasjon på PC-en.

– Nå skal vi for eksempel få beskjed fra sykehuset når de har lagt inn en bruker av hjemmetjenestene. Tidligere fikk vi ofte vite om innleggelser i ettertid og har derfor gjort bomturer, sier hun.

Kostnadene kommunen har hatt til prosjektet, omfatter 15.000 kroner i engangsavgift for oppkobling til Norsk Helsenett, pluss månedlige abonnementsutgifter. I tillegg kommer ca. 330.000 kroner for å kunne benytte elektronisk meldingsutveksling fra leverandøren Gerica og en 30 prosentsprosjektstilling. Staten har bidratt med 172.000 kroner i prosjektstøtte.

På Ahus er de fornøyd med pilotprosjektet, som omfatter kirurgisk, medisinsk og psykiatrisk avdeling.

– Sykehuset får blant annet elektroniske innleggsrapporter fra sykehjemmene om pasienter når de blir innlagt. Rapportene inneholder informasjon om allergier, legemidler, diagnoser og funksjonsvurderinger, forteller Sonja Brugman, sykehusets prosjektleder for Elin-k fase 2.

– Nok snakk

Sverige, Danmark og Skottland har i flere år har jobbet aktivt med e-helse. I Skottland skjedde den første opplastingen av pasientinformasjon så tidlig som 2006. Mer enn fem millioner pasienter er nå registrert sammen med 1.050 fastlegekontor, og ordningen dekker 97 prosent av de skotske fastlegene.

I Norge var «Nok snakk» tittelen på en pressemelding fra KS for ett år siden. Interesseorganisasjonen mente det var på tide å vise handlekraft.

– Samhandlingsreformen må være fundert på elektronisk samhandling. Vi vet nok om hva som er utfordringene med elektronisk samhandling i helsesektoren. Dette er godt beskrevet i statlige planer og i KS’ strategi, het det.

Delprosjekter og Elin-k-pilotene innebærer at 92 kommuner nå har gjort nødvendige forberedelser for å komme i gang med elektronisk informasjonsutveksling. Det viser sluttrapporten fra Elin-k pilotene, som ble lagt fram nylig. Men KS synes fortsatt at det går for sakte.

– Vi er fryktelig gode til å lage pilotprosjekter i dette landet. Men når vi lager prosjekter, må vi ha en god plan for å ta i bruk det vi utvikler, sier Trude Andresen, direktør for innovasjon og utvikling i KS.

Hun er usikker på om kommunene vil gå løs på det store løftet som det er å ta datasystemene i bruk.

– Det er absolutt grunn til bekymring. Vi må diskutere hvilke gulrøtter vi skal legge på bordet for at sektoren skal se at de må gjøre investeringene nå, og ikke om 20 år, sier Andresen.

Sluttrapporten fra ELIN-k påpeker også at utskrivningsrapporten ikke er pilotert ennå. Prosjektleder Sonja Brugman på Ahus synes det er svært viktig å få avsluttet piloteringen.

– Vi er kjent med at sluttrapporten skulle komme nå, men prosjektet er ikke avsluttet. Vi har enda ikke pilotert en viktig melding, og dessuten er ikke alle feil rette opp. Vi vil ikke anbefale noen å gjøre investeringen før vi får pilotert alt. Vi håper myndigheter fortsetter å holde fokus på dette området, slik at vi får sluttført pilotprosjektet så meldingene kan tas i bruk på sykehus og i kommuner over hele landet.

Regjeringen på gjerdet

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren i løpet av 2012. Dette synes rådmann Evy-Anni Evensen i Lyngdal er for seint.

– Det vil ta flere år før elektronisk samhandling er på plass. Investeringene krever mye ressurser, og det må også utvikles kompetanse i kommunene.

Evensen er leder av KS’ Fagråd for IKT i helse og omsorg, medlem og styreleder i Kommunikasjons- og informasjonsteknologi i helsetjenesten (KITH).

Elektronisk samhandling i helsevesenet krever at aktørene kobler seg på Norsk Helsenett, som har fått i oppgave å lage linjen som skal sikre trygg kommunikasjon. 341 av landets 430 kommuner har per i dag koblet seg på dette nettet. Oversikten viser at det i størst grad er store og ressurssterke kommuner som erkoblet på.

Ett eksempel på at mye gjenstår når det gjelder elektronisk samhandling, er at kjernejournaler er helt i det blå. Dette er uheldig, mener Nasjonal IKT, Innovasjon Norge og Helsedirektoratet, fordi slike journaler vil gi rask tilgang til livsviktige helseopplysninger i kompliserte øyeblikkelig hjelp-situasjoner og behandling som involverer flere aktører samtidig.

Én av fordelene med en kjernejournal, er at den gjør elektronisk kommunikasjon enklere, uten å gi innsyn i journaler. Årsaken er at kjernejournaler bare skal inneholde livsviktig informasjon som medisinbruk, diagnoser og blodtype. Datatilsynet anbefaler at regjeringen oppretter kjernejournaler, men understreker at ordningen bør være frivillig. Trondheim kommune skulle starte et pilotprosjekt for kjernejournaler i 2007, men dette kokte bort fordi det tok for lang tid før finansieringen var på plass.

Kan spare millioner

Én av hovedhensiktene med elektronisk samhandling er å hindre feilmedisinering. Undersøkelser viser at det er uoverensstemmelser mellom fastlegens og hjemmesykepleiens opplysninger om hvilke legemidler som brukes hos 50–80 prosent av pasientene. I gjennomsnitt får pasienter med hjemmesykepleie 25 prosent flere legemidler enn det fastlegen vet om.

Akuttmottak av pasienter i sykehus er også ofte forbundet med mangelfull informasjon. En kartlegging ved St. Olavs Hospital og Ullevål sykehus viste at opplysningene var ufullstendige for 30 prosent av innleggelsene. For 20 prosent av alle innleggelsene måtte det iverksettes tiltak for å fremskaffe informasjonen ut over det som forelå eller det pasienten kunne meddele.

Helsedirektoratet anslår at hvis kjernejournalen kan bidra til at innleggelser på grunn av hendelser med legemidler går ned med 5 prosent og innleggelser av legevakten ned med 3 prosent, vil det gi en reduksjon på om lag 700 millioner i kroner per år.