Nå måler vi nok en gang

Sist uke la Statistisk sentralbyrå fram de foreløpige Kostra-tallene for 2010. Denne uka starter vi artikkelserien Kommunebarometeret, etter samme lest som i fjor. Her rangerer vi kommunene innbyrdes og forteller leserne hvem som ser ut til å gjøre det bra – og hvem som ifølge rapporteringen henger etter.

Hensikten med Kommunebarometeret er den samme som i fjor. Det er redaksjonelt svært interessant å analysere denne store databasen med opplysninger som gir viktig styringsinformasjon for kommunene. Dessverre er Kostra i praksis helt utilgjengelig for en vanlig kommunestyrepolitiker. Derfor lager vi Kommunebarometeret, for å vise hvilket bilde de viktigste nøkkeltallene gir av kommunens drift.

Å måle kommuner mot hverandre, er fornuftig. Utfordringen er å få debatten til å handle om politiske prioriteringer og ikke bli opphengt i enkeltkarakterer. Det er ikke nødvendigvis krise i eldreomsorgen om karakteren 1 dukker opp – men det sier noe om at de fleste andre kommuner sannsynligvis har prioritert området høyere.

Hvis ingen måler kommunen mot andre, er det umulig for politikerne i Høylandet, Tolga og Selje å vite at kommunen har blant de dårligste nøkkeltallene for barnevern – for andre år på rad. Målinger forteller også de folkevalgte i Beiarn, Sande i Møre og Romsdal, Balestrand og Lurøy at nøkkeltallene tilsier at disse har en god skolesektor.

Det er viktig å understreke at Kommunebarometeret ikke kan gi alle svar – men skårer kommunen dårlig på barometeret, kan det være et utgangspunkt for å undersøke situasjonen i enkelte sektorer nærmere.

Vi har spurt en rekke ressurspersoner i Kommune-Norge om hvordan vi kan forbedre fjorårets utgave. Vi tror at årets versjon er en klar forbedring av det vi fra før er ubeskjedne nok til å si var et godt journalistisk produkt.

Vi legger også i år vekt på de gode eksemplene. Det handler både om å være varsom med å overtolke dårlige tall, men først og fremst prioriterer vi slik fordi det er åpenbart at Kommune-Norge fortsatt har utrolig mye å lære av hverandre. Da er det å studere de gode kommunene det som gir mest nytte og lærdom.

Vi lager Kommunebarometeret med basis i de foreløpige tallene for 2010. Det gjør vi for å øke aktualiteten og med visshet i at kvaliteten på de foreløpige tallene er høy. Knapt noe nøkkeltall er vraket fordi det mangler mye informasjon. Det har heller ikke vært mange mistenkelige tall – og de vi har funnet, har vi vraket uten at det går ut over kvaliteten på barometeret som helhet.

Når barometeret er satt sammen av 60 forskjellige indikatorer, betyr det også at enkeltfeil får en veldig liten betydning i det store og hele.

Målinger som Kommunebarometeret kan bidra til den viktige debatten om vi bruker fellesskapets penger på best mulig måte. Kommunebarometeret gir ikke svar på alt, men det er et godt sted å starte.