Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ny bostøtteordning ikke god nok

Fra 1. januar 1997 ble de to eksisterende bostøtteordningene slått sammen til en ny bostøtteordning. Kristelig Folkeparti er bekymret over at denne saken ble hastebehandlet gjennom Stortinget rett før jul, uten at man til fulle kjenner konsekvensene av det nye regelverket.


Kristelig Folkeparti foreslo i Stortinget at de årlige boutgiftene skulle være 50.000 kroner for både én- og topersonshusholdninger. Dette forslaget fikk kun støtte fra Senterpartiet og Venstre. Godkjente boutgifter for en énpersonshusholdning ble satt til 36.500 kroner. Dette er for lavt, da mange har boutgifter som er høyere enn dette, ikke minst i de nye omsorgsboligene.


Stortinget ønsker at kommunene skal satse på utbygging av omsorgsboliger. Det må da fra Stortingets side legges opp til en bostøtteordning som gjør det økonomisk mulig for alle å bo i omsorgsboligene. Kristelig Folkeparti ber derfor regjeringen snarest komme tilbake med forslag om endring av boutgiftstaket for enslige.


Kristelig Folkeparti mener tiden nå er moden for å la bostøtten omfatte alle boliger. For å ha rett på bostøtte i dag må man enten bo i en bolig finansiert av Husbanken, borettslagsleilighet eller i kommunal bollig. (Dette kravet gjelder ikke hvis man har en inntekt som er lavere enn minstepensjonen + 30 prosent.) Dette kan særlig være et problem utover i distriktene. Det må være søkerens økonomiske situasjon som avgjør om en har rett på bostøtte eller ei, ikke hvor boligen er finanisert.


En utvidelse av bostøtteordningen og et høyere boutgiftstak må koste penger. Kristelig Folkeparti mener at dette er utgifter som staten må dekke for at flest mulig skal kunne ha en god bolig.


Kristelig Folkeparti mener tiden nå er moden for å la bostøtten omfatte alle boliger