Privatisering - en utfordring for kommuneledelsen

Debatt. Effektiviseringspotensialet i kommunene kan realiseres av kommunene selv, uten de åpenbare negative konsekvenser og den risiko man løper ved konkurranseutsetting, skriver Gunhild Johansen.
Den nylig utgitte KS-rapporten «Erfaringer med konkurranseutsetting av kommunal tjenesteproduksjon» tar sikte på å besvare de vanligste spørsmålene i den politiske debatt om temaet. Etter min oppfatning burde rapporten virke som kaldt vann i blodet på privatiseringstilhengerne. Rapporten synliggjør at de påståtte fordelene ved bruk av anbud like gjerne kan oppnås innenfor rammen av kommunalt eierskap og drift, gitt at kommunene tar sitt ansvar som velferdsprodusenter alvorlig.


Kostnadsbesparelser
På spørsmålet om konkurranseutsetting gir betydelige kostnadsbesparelser, svarer rapporten et betinget ja. Noen tjener, andre taper. Det er ikke overraskende. Resultatet avhenger naturligvis av hvor effektiv den kommunale driften var i utgangspunktet og hvordan ledelsen håndterer anbudsprosessen.
Dette viser at effektiviseringspotensialet som finnes i kommunene kan realiseres av kommunene selv, uten de åpenbare negative konsekvensene og uten den betydelige risikoen man løper ved å konkurranseutsette kommunale tjenester. Det er ingen grunn til at kommunene ikke skulle kunne organisere produksjonen like effektivt, fleksibelt og smart som private.
Mulighetene skulle tvert imot ligge enda bedre til rette, fordi kommunene, eventuelt på tvers av kommunegrensene, kan utnytte stordriftsfordeler for eksempel i forbindelse med innkjøp, de kan spille på helheten og disponere arbeidskraften mer fleksibelt. Forutsetningen er imidlertid at de kommunale arbeidsgiverne tar sin oppgave som leder og utvikler alvorlig.
Hvis man ikke satser på omstilling og utvikling av arbeidsplassen, hvis man ikke utdanner ledere og medarbeidere fortløpende, hvis man ikke formulerer mål og visjoner, motiverer og ansvarliggjør medarbeidere - da er det klart at det blir vanskelig å hevde seg i konkurransen med private virksomheter.
Ifølge vårt søsterforbund i Danmark, Forbundet af Offentlig Ansatte (FOA), peker undersøkelser på at det er en klar sammenheng mellom ledelse og konkurransedyktighet. Jo bedre ledelsen er, jo bedre er konkurransedyktigheten. De områder som har dårlig ledelse, er mest utsatt for privatisering.


Kvalitet
Rapporten spør også om kostnadsbesparelsene kommer på bekostning av en reduksjon i kvalitet. Forbeholdet tas med fordi dette spørsmålet henger sammen med hvilke kvalitetskrav som stilles, hvor godt arbeidsoppgavene er beskrevet i anbudsmaterialet, og hvordan oppfølgingen er over tid.
Etter min oppfatning er det stor sannsynlighet for at kvaliteten forringes ved bruk av anbud, ikke bare av den åpenbare grunn at leverandøren er interessert i mest mulig profitt på oppdraget.
Det er svært vanskelig å utarbeide et korrekt anbudsmateriale. Uansett hvor nøyaktig man er, så vil man ikke få med alt som foregår på arbeidsplassen. Resultatet er at oppgaver enten ikke blir utført, eller at det utskrives ekstraregninger for det som ikke er med i kontrakten. Det kan være små tjenester som å rydde opp og vanne blomster - «usynlige» oppgaver som blir utelatt i oppgavebeskrivelsen, men som har stor verdi for trivsel og miljø.
Konkurranseutsetting forutsetter at oppgavene brytes opp i en rekke enkelte deler. Kontakten, samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom områdene forsvinner, det skapes forskjellige kulturer på én og samme arbeidsplass. Slike forhold forringer arbeidsmiljøet og skaper en lite fleksibel organisasjon. Begge deler er et dårlig utgangspunkt for fornyelse og utvikling.
Et annet problem som oppstår, er at kommunene etter hvert mister viktig viten om hvordan arbeidsoppgavene konkret løses og blir akterutseilt i forhold til utviklingen på området. Til tross for at behovet for styring og kontroll blir større, blir mulighetene til å øve slik kontroll og styring mindre. Det blir vanskeligere å stille kvalitetskrav til leverandøren og påse at de overholdes. Hvis kommunene i tillegg har kvittet seg med produksjonsmidlene, har de svekket seg ytterligere i forhold til leverandøren.
Kommunene har selvsagt bygget opp en egen kontrollvirksomheten, men det vil i så fall koste penger og ressurser og må komme med i det lokale regnskapet. For øvrig er det vår erfaring at kommunene nedgraderer styringsinnsatsen etter at de har kvittet seg med ansvaret for driften av tjenestene, til tross for at behovet for styring blir større.


Omstilling og utvikling
Anbud og privatisering løser ingen problemer for kommunene, men skaper tvert imot nye. Dette har vi hevdet i mange år, og pekt på at det beste mottrekk er omstilling og utvikling, økt satsing på lederopplæring og utvikling av den enkelte medarbeides kompetanse. Senest i forhandlingene om ny KO-avtale inviterte vi KS til et forpliktende samarbeid på dette. Vi vet hvordan det gikk og beklager det.
Vi hadde nok forventet at KS, som beskriver seg som et serviceorgan for kommunene, hadde vist større interesse og ansvar for å bidra til en positiv utvikling i Kommune-Norge.
Gunhild Johansen er 1. nestleder i Norsk Kommuneforbund

Skrevet av: Kommunal Rapport

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.