Henrik Boehlkes (t.v.) klient Sigmund Johnsen er i dag frikjent i Rana tingrett for korrupsjonsanklagene. Foto: Hanne Nordhagen Karlsen
Henrik Boehlkes (t.v.) klient Sigmund Johnsen er i dag frikjent i Rana tingrett for korrupsjonsanklagene. Foto: Hanne Nordhagen Karlsen
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Rådmannen frifunnet

Tidligere Rana-rådmann Sigmund Johnsen er frifunnet etter tiltalen om grov korrupsjon.

Eksrådmann Sigmund Johnsen og forretningsmannen Cafer Karans handlinger mangler helt de mest karakteristiske trekk ved korrupsjon, heter det i dommen fra Rana tingrett, der begge ble frikjent for anklagene om grov korrupsjon.

Tingretten har avgjort at Johnsen ikke mottok en utilbørlig fordel ved å kjøpe en leilighet av Karan i sentrum av Mo i Rana, uten at den var lagt ut for ordinært salg med budrunder, selv om verditaksten var 300.000 kroner høyere enn kjøpesummen.

Leilighetskjøpet skjedde sommeren 2010. I etterkant av handelen disponerte Johnsen Karans leilighet i den tyrkiske feriebyen Alanya, uten at han eller reisefølget betalte leie. Karan har en rekke leiekontrakter med Rana kommune. Det var på dette grunnlaget at statsadvokaten i Nordland tok ut tiltalen i januar i år. Aktor Kristian Jarland la ned påstand om seks måneders betinget fengsel og bøter på 200.000 kroner for hver av de tiltalte.

Leilighetshandelen ble gjennomført på en helt vanlig måte, ingenting er forsøkt holdt skjult, og ingen andre er trukket inn for å hjelpe til med det som skjedde, heter det i den 12 sider lange dommen.

Aktor Kristian Jarland har ikke lest domspremissene og ønsker ikke å kommentere dommen eller svare på om det er aktuelt å anke. Ankefristen går ut 11. juli.

Pris under takst

Johnsen og Karan var tiltalt for brudd på den såkalte korrupsjonsparagrafen. Statsadvokaten i Nordland mente at Johnsen hadde mottatt en utilbørlig fordel i forbindelse med leilighetskjøpet. Frifinnelsen av de tiltalte etterlater ingen tvil om at retten har trodd på deres forklaringer om at intet ulovlig hadde foregått.

Johnsens forsvarer Knut Henrik Boehlke sier hans klient er svært godt fornøyd med rettens kjennelse, og at han sjelden har sett en frifinnelse med klarere premisser.

– Retten har ikke vært i tvil om at min klient og Karan har snakket sant, sier Boehlke til kommunal-rapport.no.

Han sier videre at retten påpeker at leilighetskjøpet framstår som helt vanlig, og at han har fått bekreftet det han har hevdet hele tiden; at saken aldri skulle vært oppe for retten.

– Retten sier at ingenting ble forsøkt holdt skjult, og at det ikke har skjedd noe klanderverdig, sier Boehlke.

– Ikke underpris

Det avgjørende spørsmålet for om det ble begått straffbare handlinger da leiligheten ble overdratt fra Karan til Johnsen, er tidspunktet for når partene faktisk inngikk en bindende avtale. Salgsprisen var avtalt til 1,7 millioner kroner. For at det skal være grunnlag for å kalle handelen korrupsjon, måtte avtalen vært inngått etter at den siste taksten på eiendommen på 2 millioner kroner ble kjent. Det skjedde 6. juli.

Retten er ikke i tvil om at Johnsen og Karan snakket sant da fortalte om hvordan de 16. juni for to år siden tok hverandre i hånda på salget. Karan selv mener han tjente 500.000 kroner på leiligheten.

Selv om taksten var høyere enn salgssummen, finner retten at det ikke er ført bevis for at noen av partene hadde grunn til å tro at leiligheten ble solgt til underpris da avtalen ble inngått. Tvert imot, andre som ble tilbudt leiligheten takket nei fordi de ikke var villig til å betale prisen som Karan forlangte. Derfor klarte ikke aktor å bevise det han hevdet, nemlig at det var en fordel for rådmannen i at leiligheten ikke ble solgt på vanlig måte med budrunder.

Det er ikke er ført bevis for at Karans hensikt var å bestikke rådmannen eller at rådmannen hadde mottatt en fordel, mener dommer Morten Gunnes.

En liten fordel

I etterkant av leilighetskjøpet disponerte Johnsen Karans leilighet i den tyrkiske feriebyen Alanya, uten at Johnsen eller reisefølget betalte leie. Retten fant at lånet av ferieleiligheten var å regne som en fordel, men mener påtalemyndigheten ikke har klart å bevise hva fordelen var verdt. Dermed ble forsvarets verdivurdering lagt til grunn. De la fram tall som viste at Karans ukentlige utgifter med leiligheten tilsvarte rundt 170 kroner per person under oppholdet. Retten mener at denne fordelen kan sammenlignes med å få en flaske vin, og verdien er så lav at dette ikke kan betraktes som en utilbørlig fordel.