- Skolepolitikken må bli markedsrettet
- Fylkeskommunene undergraver hovedmodellen i Reform 94. Det gjør de ved å opprette for mange skoleklasser i fag det ikke finnes lærlingplasser til, sier KS-direktør Per Espeli.
Kommunal sektor tok inn 3.800 lærlinger i fjor, selv om målet var 5.000. Målet opprettholdes i år.
- Det blir ikke lettere å oppfylle reformens krav om lærlingplasser i år, sier Espeli.
Han stiller spørsmål ved om fylkeskommunene egentlig er nok opptatt av å gjennomføre den delen av reformen som gjelder yrkesfaglig opplæring og lærlingplasser.
Mange fylker må modernisere skolepolitikken og gjøre den mer markedsrettet. Flere av skoleplanleggerne og -politikerne er opphengt i 70-årenes skolepolitiske tekning. Dagens utdanningspolitikk må bli mer næringspolitikk, mener KS-direktøren.
- Utdanningsplanene må samsvare med arbeidslivets krav og behov. Utdanningssystemet henger flere år etter utviklingen i arbeidsmarkedet, sier Espeli.
Legg ned klasser
Espeli mener at også fylkene må planlegge utdanningstilbudene for flere år fremover. Utdanningspolitikken blir dermed bestemmende for den regionale utviklingen. Mangel på faglært arbeidskraft er problemet i dag, ikke arbeidsledigheten. Ungdomsledigheten er et uttrykk for misforholdet mellom etterspørsel og tilbud i arbeidsmarkedet.
Mange av fylkene har gjort en stor dimensjoneringsfeil når de har opprettet klasser i videregående skoler. Det gjelder for eksempel innen helse- og sosialfag. I fjor var det 637 elever fra videregående kurs I som ikke fikk lærlingkontrakt i sine fag. Å opprette disse klassene er å skape falske forventninger hos elevene, sier Espeli.
- Fylkene må tørre å legge ned populære klasser som har større søkning enn arbeidsmarkedet kan ta. Så må de heller bli flinkere til å markedsføre fag som det er liten søkning til, men stor etterspørsel etter i arbeidslivet, sier Espeli.
Nødløsning
Fylkene har opprettet skoleklasser for elever som ikke har fått lærlingkontrakt. Denne nødløsningen er i ferd med å feste seg som et konkurrende system til selve hovedmodellen.
- Det tyder på at ulike interessegrupper ønsker yrkesutdanning i skole fremfor lærlingkontrakter i bedrift. Lærerne har særlig vært pådrivere for dette. Det uthuler selve Reform 94. Men det er fylkene som ansvarlige for reformen som på denne måten bidrar til å undergrave selve hovedmodellen i Reform 94, sier Espeli.
Det viser seg å være lettere for disse elevene å få praksisplasser i bedrifter og i kommuner, fordi de er gratis arbeidskraft. Som kjent må arbeidsgiveren betale lærlingene. Verken bedrifter, lærlinger, elever eller foreldre er opptatt av forskjellen på praksisplass og lærlingplass.
- Fylkene må rydde opp i dette og i størst mulig grad unngå å opprette skoleklasser som et alternativ til lærlingplasser, sier Espeli.
Opplæringskontorer
De fylkene som har lykkes best i å skaffe lærlingplasser er de som har opprettet egne opplæringskontorer som koordinerer innsatsen. De åtte flinkeste er Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Troms og Finnmark. De har ikke opprettet noen skoleklasser i helse- og sosialfag men har derimot klart å skaffe lærlingkontrakter til alle elevene i disse fagene.
- Hvert fylke bør opprette opplæringskontorer og også jobbe tettere opp mot KS i fylkene, sier Espeli.
- Fylkene må tørre å legge ned populære klasser som har større søkning enn arbeidsmarkedet kan ta, oppforder KS-direktør Per Espeli