Skrekk og grue nok en gang
KIRKENÆR: Trærne felles i en fei. 120 år gammel skog må bort for at Grue skal få penger i kassen. For nå er det igjen krise i kommunens økonomi.
Skogbestyrer Dag Raaberg skuer utover Grinderberget. Her har hogstmaskinene gjort jobben sin for denne gang. Tømmeret er borte, bare noen få trær står igjen.
Slik kunne Raaberg tatt oss med rundt mange steder i Grue Kommuneskoger. For å drive bærekraftig, bør kommunen hente ut rundt 8.500 kubikkmeter trevirke fra skogen hvert år. I år har kommunestyret vedtatt over det dobbelte, for å få budsjettet til å gå i hop. Skogsdriften må gi et overskudd på 3 millioner kroner.
- Da jeg begynte i kommunen for åtte år siden, var vi dobbelt så mange som hogg halvparten så mye. Arbeidspresset er så høyt at vi har problemer med å henge med i svingene. Samtidig blir ikke de faglige innspillene hørt. Det legger en ekstra klam hånd på situasjonen, sier Raaberg.
Press eller uforstand
Det faglige innspillet er at skogen ikke må lide på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Kraftig hogst nå fører til at det blir langt færre trær å felle i årene som kommer. På de åtte årene Raaberg har jobbet i Grue, har kommunen hogget omtrent 35.000 kubikk for mye.
- Egentlig betyr det at vi ikke burde hogge en pinne på fire år. Men det er helt utenkelig. Jeg vet ikke om politikerne forstår hva de gjør, eller om de er så presset at de overser det, sier Raaberg.
Ekspresshogsten hjelper heller ikke helt - Fylkesmannen har underkjent kommunens budsjett. Avtroppende rådmann Terje Hagen anslår at kommunen må spare inn minst 10 millioner kroner ekstra i år. Tre personer har fått varsel om oppsigelse, det er ansettelsesstopp og innkjøpsstopp. Kommunestyret har til slutten av juni å sy sammen et nytt budsjett.
Hvordan har det gått så galt?
Høsten 1998: Daværende Ap-ordfører Ragnar Nyman tar bladet fra munnen i Kommunal Rapport: De økonomiske rammene som Bondevik-regjeringen gir, holder ikke lenger. Nyman sier han vurderer å kaste kortene - kuttene kommunen må igjennom, blir for tøffe.
Samtidig blir kommunen hengt ut som vanstyrt i VG, Norges største avis. Ordføreren krisemaksimerer og regner feil, mener VG-redaksjonen. Plutselig kjenner alle til Grue, hjemkommunen til daværende kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad (Sp). Der er det visst ikke godt å være.
Høsten 1999: Ap taper valget i Grue. Ragnar Nyman må takke for seg etter 14 år som ordfører. Felleslista til de borgerlige tar over, med Høyre-mannen Niels Ferdinand Rolsdorph som ordfører.
2001-2004: Kommunen selger aksjene i Hedmark Energi AS (HEAS), og får knapt 70 millioner kroner etter skatt. Samtidig begynner en investeringsboom. Fra 2001 til 2004 går det med rundt 300 millioner kroner på omsorgsboliger, ombygging av rådhus og flere andre tiltak. I tillegg må Kirkenær sentrum sikres mot flom, så ikke skadene fra storflommen i 1995 gjentar seg. Gjelda er ved utgangen av 2004 95 prosent av inntektene. Kommunen driver med større og større underskudd - over 6 prosent i 2003 og 2004. Kassakreditten er på 20 millioner kroner.
2005: Fylkesmannen i Hedmark nekter å godkjenne Grue-budsjettet. «Sett i forhold til nasjonale anslag, synes nivået på sentrale størrelser som reserver til lønnsvekst og frie inntekter, å være tøyd i forhold til kravet til realistisk budsjettering», skriver fylkesmann Sigbjørn Johnsen.
Verken rådmann Hagen eller ordfører Rolsdorph synes kommunen kan klandres for å ha skjermet tjenestene lengst mulig. Ikke er det slik at de har sittet stille, heller.
- Vi snudde alle steiner. Men vi ville skjerme tjenestene. De økonomiske prognosene viste andre inntekter enn det vi har i dag. Nå må vi bli færre. Det blir en balansegang hvilket nivå vi skal ha på tjenestene. Vi kan ikke skjerme dem lenger, sier Rolsdorph alvorstungt.
Eldrebølgen er her
Mens resten av landet når toppen av den første eldrebølgen om fem år, er den allerede kommet til Grue. Kommunen har nesten dobbelt så stor andel innbyggere over 80 år som ellers i Kommune-Norge, og behovet for heldøgns pleie topper seg i år. Det koster 23 prosent mer å drive tjenestetilbudet i Grue enn i resten av landet, ifølge utgiftsindeksen i inntektssystemet. Ifølge rådmann og ordfører har kommunen også vært i forkant av statlige reformer. Eldrereformen med penger fra staten kom for sent for Grue.
Steinene må snus igjen. Avtroppende rådmann og ordfører vil innføre rammebudsjettering i kommunen. Det skal gjøre det enklere å prioritere oppgaver innenfor de faktiske inntektsrammene.
- Vi må definere kronerammene så fort som mulig. Vi har X kroner, ikke X+Y eller at vi ønsker oss X + mer. Vi må skape en holdning om at det vi har, er det vi får, sier ordføreren.
Økonomisjef Turid Bjerkestrand trekker fram uforutsigbarheten i inntektene som et vesentlig problem. Selskapsskatt øker usikkerheten. I tillegg blir ei krone i økte oppgaver aldri ei krone i økte inntekter.
Nå kommer det ny rådmann til kommunen. Hagen gir seg etter seks år. Han avviser at det er noen dramatikk bak det.
- Jeg er gruegutt og optimist. Nå tror jeg Grue trenger en ny person i den prosessen kommunen skal inn i, sier han.
Frustrasjon
Hagen innser at frustrasjonen brer seg i organisasjonen.
- Jeg merker at de ansatte er slitne. Situasjonen tærer på mot og humør.
Han tror ikke flere oppsigelser vil hjelpe særlig på 2005-budsjettet. Til det er tiden for knapp.
- Vi har veldig mange ansatte som er rundt 60 år. Hadde krisen kommet et par år senere, kunne vi hatt noe mer naturlig avgang, mener Hagen.
Assisterende rådmann i Kongsvinger og Ap-politiker Grethe Fossum har fått tilbud om jobben som ny rådmann.
- Jeg måtte spørre om hun virkelig fortsatt ville til Grue, sier Rolsdorph.
Fossum bestemmer seg i disse dager for om hun tar jobben eller ei.
- Kunne dere gjort noe annerledes?
- Vi har sløyfet ting som eiendomsskatt. Vi har et enstemmig vedtak om at skolestrukturen ikke skal diskuteres. Kommunen har fem barneskoler, fire ligger med fire-fem kilometers mellomrom. En del slike ting kunne vi tatt tak i, sier rådmannen.
- Det er en form for politikk å skjerme, også. Sett i ettertid skulle vi kanskje begynt mye før, legger ordføreren til.
Han driver selv med skog til vanlig.
- Vi hogger hardt i trekapitalen. Men det er galt ikke å bruke den når vi har den. Men det bør være forutsigbart over tid.
- Investert i hjel
Eksordfører Ragnar Nyman var den som ble hengt ut i VG for sju år siden. I dag er han gruppeleder for Ap i kommunestyret, og kritisk til dagens situasjon.
- Vi har investert oss i hjel på ting som koster for mye i forhold til hva vi får igjen, sier Nyman.
Ap stemte mot 2005-budsjettet fordi det var urealistisk. Derfor er det ingen bombe det som nå skjer, ifølge eksordføreren.
Nyman tror kommunen må gå over til en flat struktur.
- Vi har en topptung organisasjon som ikke fungerer. Samtidig burde vi ved å kutte synliggjort at vi får overført for få kroner. Det skjer ikke. I stedet lages fiktive budsjetter, og så innbiller man seg at dette går.
Nå går det ikke lenger. 27. juni må kommunestyret bestemme seg for hvor kuttene skal komme, og om det må hogges mer for å få 2005-budsjettet i hop.
På hogstfeltet Grinderberget tenner Raaberg rullingsen. Han skal tilbake hit neste år for å plante. Tynningen får neste skogbestyrer ta seg av - i 2041. Så blir det kanskje ny hogst på feltet i 2105. Hvis det er noe skog igjen.
Grue kommune:
Innbyggere: 5.279 (1.1.05)
Ordfører: Niels Ferdinand Rolsdorph (H)
Kommunestyre: Borgerlig fellesliste (Sp, H, KrF, V) 9, Ap 7, SV 2, Frp 1
Netto driftsresultat
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
2,6 -0,9 0,3 6,1 -2,0 -4,8 -6,7 -6,4
Nøkkeltall 2004
Mill. kr Kr per innb.
Driftsinntekter 259,9 49.274
Netto driftsresultat -16,7 -3.172
Langsiktig gjeld 246,8 46.788
Disponible inntekter* 5,5 1.036
Befolkningsstruktur
Grue Landet
0-5 år 5,6% 7,7%
6-15 år 11,2% 13,5%
16-66 år 61,5% 65,6%
67-79 år 13,5% 8,6%
80+ år 8,2% 4,6%
* Disponible inntekter = frie inntekter minus utgiftsbehov.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Grue kommune, Statsbudsjettet 2005