Astrid Søgnen. (Arkivfoto: Joakim S. Enger)
Astrid Søgnen. (Arkivfoto: Joakim S. Enger)
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Sprikende krav til rektorer

Oslo kommune stiller helt andre krav til sine rektorer enn skoleeiere i resten av landet.

Ni av ti rektorer i Osloskolen opplever at deres suksess i “svært høy grad” måles i elevenes faglige resultater. I resten av landet er det bare to av ti rektorer som opplever at skoleeier legger så stor vekt på dette.

Det viser en fersk undersøkelse som Norsk Skolelederforbund nylig har utført blant 300 rektorer ved grunnskoler og videregående skoler.

Oslo-rektorene opplever også i langt større grad enn sine kolleger andre steder at skoleeier stiller klare forventninger og mål for skoleutvikling. De er også noe mer fornøyde med muligheten for faglig veiledning og kompetanseheving, og med egne lønns- og arbeidsforhold.

De har også mer tiltro til skoleeieres kompetanse, beslutningsmyndighet og trykk på skoleutvikling enn rektorer i resten av landet.

Derimot opplever de i langt mindre grad at skoleeier tar dem med på råd i spørsmål om skoleutvikling.

Følger ikke med tid eller penger

De fleste rektorer, både i Oslo og ellers, opplever at de får nye oppgaver uten at dette følges opp med nok tid og penger. Men rektorene i Oslo opplever i større grad enn andre at skolens kompetanse og ledelsesstruktur står i stil med oppgavene.

Leder Solveig Hvidsten Dahl i Norsk Skolelederforbund mener andre skoleeiere har noe å lære av Oslo.

- Oslo er et forbilde i forhold til det å være tydelig og kompetent skoleeier. I Oslo har det vært tung politisk vilje for, og en bevisst satsing på å bygge høy skolefaglig kompetanse hos skoleeier og skoleutvikling, sier hun til Kommunal Rapport.

Dahl understreker at de fleste skoleledere opplever sine skoleeiere som kompetente.

- Det som generelt trengs er at alle skoleeiere i økt grad følger opp de nye og komplekse oppgavene som har blitt delegert til skolenivå med tilstrekkelige tids- og økonomiske ressurser. Dette er nødvendig for å sikre at skolene får løst disse oppgavene best mulig, sier Dahl, som stiller til gjenvalg som forbundsleder på Skolelederforbundets landsmøte i Oslo i dag.

Søgnen: Gledelig

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo er “svært fornøyd” med Oslo-rektorenes svar i undersøkelsen. Hun synes det er spesielt gledelig at ni av ti rektorer i Oslo - mot fem av ti på landsbasis - mener at jobben gjøres attraktiv gjennom at skoleeier stiller klare forventninger og tydelige mål for skoleutviklingen.

- Vi har tett kontakt med skolelederne om elevenes faglige utvikling, og skolenes resultater følges raskt opp i ledersamtaler og på andre måter, sier hun til Kommunal Rapport.

Søgnen er ikke overrasket over at rektorene i Oslo i mindre grad enn andre føler at de blir tatt med på råd om skoleutvikling.

- Dette skyldes nok at målene er gitt, og at rektors handlingsrom først og fremst gjelder  å iverksette mål, analysere resultater og sammen med lærerne vurdere pedagogiske løsninger, sier hun.

Assisterende rektor Britt Bøye Pedersen ved Lilleaker skole i Oslo er kritisk til måten Oslo-rektorer måles på.

- Problemet er ikke å måles på resultater, men at det er så snevre resultater. Man er bare opptatt av nasjonale prøver, Oslo-prøver og statlige kartleggingsprøver. Vi er faktisk forpliktet til å lære elevene våre mye mer enn det som måles på disse prøvene. Hvis skolen øver mye til prøvene, forsømmer den andre deler av pensum, sier hun til Aftenposten.