Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stemmer budsjettet med virkeligheten?

Om økonomiplanen stemmer dårlig overens med tallene i kommuneproposisjonen, bør du bli lettere bekymret.

Er det sammenheng mellom inntektsnivået i økonomiplanen og det kommune- proposisjonen skisserer som vekst i frie inntekter?

Kommunaldepartementet la i går fram en kommuneproposisjon som nok overrasket de fleste. En vekst på mellom 4,75 og 5 milliarder kroner i frie inntekter neste år – på toppen av at inntektene i inneværende år blir 2,3 milliarder kroner høyere – er åpenbart noen tall vi kommer til å høre om igjen og igjen. Særlig når det stunder mot valg neste år.

Proposisjonen trekker først og fremst opp de lange linjene. Detaljene er få, for eksempel er det umulig å se nærmere på hvordan departementet har kommet fram til at Fjaler blir den store taperen neste år, mens Flå er den store vinneren – og at Oslo er den eneste av storbyene som har grunn til å juble skikkelig.

Men selv om proposisjonen har grove beregninger, er den et første sjekkpunkt for alle kommuner. Før jul vedtok dere nemlig en økonomiplan fram til 2015. Nå har dere en god anledning til å kontrollere: Er det sammenheng mellom inntektsnivået i økonomiplanen og det kommuneproposisjonen skisserer som vekst i frie inntekter neste år?

Hvis svaret er at inntektene ser ut til å bli lavere enn budsjettert, er det all grunn til å bli bekymret. For selv om det samlet ser ut til å bli en solid vekst, vil det være kommuner som henger langt etter. Endringene i befolkningen er svært viktig for hvordan pengene blir fordelt. Bare å tro at man er gjennomsnittlig, kan føre til en solid bom i budsjetteringen.

Det er velkjent at kommunene bruker mest tid på det første året i økonomiplanen. Det kan være mange gode grunner til det. Samtidig vet vi også at kommuner som havner i økonomisk uføre, bruker flere år på å ta tak i situasjonen. Det å sjekke kjapt at inntektsnivået som regjeringen antyder i kommuneproposisjonen stemmer sånn noenlunde med hva dere selv har trodd om år 2 i økonomiplanen, er vel anvendte minutter.

Hvis du ikke vet hva regjeringen anslår for din kommune, kan du slå det opp her.

Det som er spesielt i år, er at skatteinntektene blir veldig mye høyere enn regjeringen antok i fjor høst. Allerede er det lagt inn en gevinst på 1,9 milliarder for kommunene – det er nesten 400 kroner per innbygger. Det kommer altså i tilleggtil det kommunene budsjetterte med i år. Utgangspunktet for neste års vekstprognoser er altså klart høyere enn regjeringen tidligere antok. Jeg blir ikke overrasket om skatteinntektene blir enda høyere enn det Finansdepartementet nå anslår. Store deler av Norge går veldig bra, og veksten i utførte timeverk er svært høy. Lønnsoppgjøret blir ikke spesielt lavt. Et dårlig børsår kan være en usikker faktor; det vil antakelig føre til mindre restskatt enn vanlig.

Dette gir kommunene en sannsynlig sikkerhet. Men det er naturligvis lurt å vente med å bruke disse pengene til de faktisk har kommet inn – og siden det alltid er stor usikkerhet knyttet til skatteinntektene for november, kan det som kan se ut som et kanonbra skatteår i oktober endre seg vesentlig i ukene før jul. Foreløpig tegner det bra. Men det betyr altså ikke at det vil være bra alle steder, hele tiden.