Stord - et Aker-samfunn på godt og vondt
- Aker-bedriftene på Stord er blitt mer dominerende. Det er både en styrke og en svakhet for lokalsamfunnet, sier ordfører Magne Rommetveit (Ap).
- Stord skal ikke bli et rent Aker-samfunn. Vi må finne flere bein å stå på, sier Rommetveit.
Derfor har kommunen vært med i Beredskapsprogrammet, for å legge opp en føre-var-strategi som skal forhindre krise når oljevirksomheten i Nordsjøen tar slutt. For det er oljen Stord-samfunnet har levd på i mange år. Over halvparten av innbyggerne arbeider i bedrifter som i stor grad har sine oppdrag knyttet til oljevirksomheten.
Aker Stord er hjørnesteinsbedriften og grunnpilaren i Stord-samfunnet, med 3.500 ansatte. Den er også én av de fire beina i samspillsplattformen, som ordføreren kaller det nye samarbeidet mellom kommunen og næringslivet. De tre andre pilarene er kommunen, fagforeningene og lag/organisasjoner.
- Jeg tror statsminister Thorbjørn Jagland har stjålet ideen om Det norske hus fra vår modell. Det er disse fire pilarene samfunnsutviklingen må ha som fundament, sier Rommetveit.
- Lokalsamfunnsutviklingen er for viktig til å overlates til lokalpolitikerne alene. Vi har ikke all kompetanse. Derfor er vi glade for at næringslivet ønsker å ta et større samfunnsansvar, sier han.
Flere bein - samme skjelett
Beredskapsprogrammet har i så måte bidratt til et mye tettere og mer konstruktivt samarbeid mellom Aker-bedriftene og kommunen. Sammen har de utviklet ideer til nye produkter som kan erstatte den produksjonen som faller bort når oljen i Nordsjøen tar slutt. Knoppskyting fra hjørnesteinsbedriften var én av strategiene aktørene i Beredskapsprogrammet skulle legge opp i sin beredskapsplan.
De nye bein Stord skal stå på må ha samme beinmarg som i dag. Prosjektleder Henning Iversen ved Aker Stord sier at bedriftsnyskapingen må bygge på den kompetanse som finnes i bedriftene i dag. Det vil si olje/gass/petrokjemi-relaterte produkter.
- Jeg har ingen tro på at vi skal foreta et kvantesprang, sier han.
Rommetveit mener Stord nå står bedre rustet til å møte dårligere tider. For det første er lokalsamfunnet vant til å leve med store svingninger på arbeidsmarkedet. Nå er reell arbeidsledighet nærmest null, men for bare ett år var den 7-8 prosent.
Det at bedriftene har Aker-konsernet i ryggen gir også en bedre fremtidsgaranti, mener ordføreren.
- Det er helt opplagt at konserntilknytningen har vært avgjørende for at hjørnesteinsbedriften vår er blitt et industrielt lokomotiv. Bedriftene står bedre rustet til å møte omstillinger når de får tilført ressurser fra Aker/RGI-konsernet, sier Rommetveit.
Ikke redd Gjelsten og Røkke
Han er ikke redd for at den nye Aker-ledelsen vil skifte politikk overfor lokalsamfunnet. De siste fem årene har Aker investert en halv milliard kroner i Stord-bedriftene ved nyanlegg og opprusting.
- Det skulle indikere at de har planer for bedriftene. Den nye styreformannen, Bjørn Rune Gjelsten, har sagt at Aker vil satse videre på industriutvikling her på Stord, sier Rommetveit.
Ordføreren innrømmer at det kan være en viss fare for at Aker blir for mektig og vil styre lokalpolitikernes prioriteringer. Ett eksempel er flyplassen, som er blitt til etter sterkt ønske og penger fra Aker. Da rullebanen skulle forlenges, «bevilget» Aker Stord 9 millioner kroner. Pengene var en skattegave til kommunen, som etter reglene egentlig skulle tilfalt konsernets hovedskattekommune, Oslo.
«Skattekupp» av Aker-ledelsen, mente noen politikere, som ville at kommunen skulle si nei til pengene.
- Vi ville vært dumme om vi sa nei. I denne saken hadde kommunen og Aker sammenfallende interesser. Stord hadde ikke hatt råd til å bygge flyplassen selv, og staten har ikke bidratt med én krone, sier ordføreren.