Sunne skolebygg - investeringsbehov

Siv.ing. Gaute Flatheim kommer med misvisende påstander i Aftenposten 27. november: «Sunne skolebygg koster 16,9 mrd.». Så galt kan det selvfølgelig bli når målet er å sikre Rolls Royce-utgaven. Slike påstander bidrar til frustrasjon hos alle som er unikt opptatt av å sikre barna våre et godt innemiljø. For det er vi stort sett alle enige om.

Når investeringsbildet blir fortrengt ved ekstrem overdrivelse, blir det nærmest en umulig oppgave å sikre en fornuftig fremdrift i arbeidet. Kommuner og fylkeskommuner har ikke slike summer for dette formålet, verken på kort eller lang sikt. De blir nærmest slått «knockout» på et sviktende grunnlag.

Sammenholdt med nye forskrifter om «Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.» av desember ‘95, som forutsetter at «Virksomheter som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, skal ha ny godkjenning innen 31. desember 1998», kan bildet bli helsvart.

Sannheten en annen
Når da i tillegg sannheten er en helt annen, gir det grunn til bekymring. Noen nøkkeltall:

• sum elever i barne- og ungdomsskolene er i dag ca. 600.000
  
• ca. 50-60 prosent av skolene trenger en grunnleggende rehabilitering, idet vi tross alt har en del skoler som er av nyere dato,med en mer eller mindre tilfredsstillende kvalitet (nå er det slik at selv det beste kan gjøres bedre, men dog…)
  
• dette betyr at i størrelsesorden ca. 300-360.000 elever har et for dårlig innemiljø, og disse må prioriteres.
  

Vi har deltatt som rådgivere i utformingen av en rekke nye og rehabiliterte skoler og har bred erfaring i å prioritere tiltak der investeringsmidlene ikke strekker til i første omgang. Det må da legges en fornuftig plan som i første fase sikrer

• økte friskluftsmengder/behovstilpasset ventilasjon
  
• temperaturkontroll
• fjerne uheldige materialer/avgassing
  
• informasjon om drift/midlertidige løsninger
  

I løpet av en periode på tre til fem år kan man da sikre en realistisk og fullverdig løsning for alle elevene i kommunens skoler - ikke bare i den ene som skriker høyest og får tilnærmet de samlede investeringsmidlene.

I ett av våre siste prosjekter er det aktuelt å prioritere som nevnt ovenfor (ca. 300 elever/5.000 kvm). De samlede investeringene for en ungdomsskole med ca. 300 elever er ca. 15-20.000 kroner per elev for elev-, spesial- og idrettsfløy eller samlet ca. 5-7 millioner kroner, avhengig av hva som bør rehabliliteres.

7,9 mrd. på landsbasis
Erfaringen fra andre skoler gir tilsvarende tall. Investeringene ved full renovering vil bli ca. 22.000 kroner per elev, på landsbasis for 360.000 elever 7,94 milliarder kroner, eller ca. halvparten av de 16,9 milliarder Gaute Flatheim nevner.
Slike beregninger blir aldri riktige, men med et avvik på pluss-minus 10 prosent, er verdiene fornuftige. Kostnadene per elev per år er ca. 1.900 kroner (20 år/6% p.a.).
Her er grunnlaget ca. 800-900 kbm/h for hvert klasserom, mens de ekstreme i dag mener ca. 1.400-1.500 kbm/h er nødvendig. Denne økningen alene kan gi et økt investeringsbehov i 100-millionersklassen, som de ikke har mulighet til å dekke inn. Når disse i tillegg skal ferdigstilles og godkjennes innen 31.12.98, er dette helt urealistisk.
Erfaringen viser imidlertid at inneklimaet kan forbedres vesentlig når man prioriterer som nevnt ovenfor. Investeringene i første fase kan da reduseres til ca. 15-25 prosent eller ca. 1-1,5 millioner kroner. Dette er investeringer på veien mot den optimale løsning (ingen tiltak som ikke inngår i den endelige løsningen) som kan ferdigstilles over tid. Poenget er da at fire til seks skoler i kommunen kan få en brukbar minimumsløsning, i stedet for at én skole tar hele potten.

Overkommelig
På landsbasis betyr dette en investering i første fase på ca. 1,2-2,0 milliarder kroner. Resten kan man investere i løpet av en tre til fem års periode, eller ca. 1,5-2,5 millliarder per år. Dette bør være overkommelig. Her er det umulig å generalisere - noen skoler er håpløse, mens andre gir store muligheter for en etappevis oppgradering.
Ellers er de nevnte forskriftene et eksempel på at staten pålegger kommunene oppgaver som det ikke er penger til å løse innen de frister som er angitt. Når et godt innemiljø i høyeste grad er et spørsmål om å bedre læreprosessen, burde staten også bevilget de nødvendige 1,2-2,0 milliarder kroner for første fase i forbedringen av innemiljøet. Dette vil være på linje med pengene som følger med fra stat til kommune for den vedtatte 6-årsreformen. Det er en oppgave for stortingspolitikerne å tilrettelegge dette.
Et realistisk mål for arbeidet med å forbedre innemiljøet i skolene er å gjennomføre første fase i utbedringsarbeidet innen 31.12.98 (inklusiv en samlet plan), mens prosjektet i sin helhet ferdigstilles for eksempel i år 2002.

Av Ottar Melby, Sivilingeniørene Melby og Haugerud A/S

Forskriftene om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er et eksempel på at staten pålegger kommunene oppgaver som det ikke er penger til å løse innen gitte frister

Skrevet av: Kommunal Rapport