- Intensjonen med etterlønn er ikke at noen skal heve dobbelt lønn, sier varaordfører Ronny Berg (Frp) i Alta. Foto: Frp
- Intensjonen med etterlønn er ikke at noen skal heve dobbelt lønn, sier varaordfører Ronny Berg (Frp) i Alta. Foto: Frp
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

– Umoralsk etterlønn

Avgåtte politikere i Alta har søkt om etterlønn for til sammen 875.000 kroner. Varaordfører Ronny Berg reagerer sterkt.

Sju politikere i Alta har søkt om etterlønn ut året etter å ha mistet sine politiske verv etter valget. Ifølge Finnmark Dagblad har flere av dem lønnsinntekter, og den nye varaordføreren, Ronny Berg (Frp), går hardt ut mot sine avgåtte kolleger.

– Det umoralsk å be om etterlønn når de har annen inntekt, sier han til Kommunal Rapport.

Alta kommune følger KS' retningslinjer for etterlønn for politikere. Nå vil Ronny Berg og resten av flertallet i kommunestyret fremme forslag om endring av regelverket.

– Jeg må presisere at jeg ikke er imot at folkevalgte får etterlønn når de av ulike årsaker ikke har jobb å gå til etter at de har fullført sine politiske oppgaver. Men intensjonen er at de som ikke har annen inntekt, skal sikres en liten periode. Det er ikke at noen skal heve dobbel lønn.

Berg forteller at han selv om fire år kan havne i en tilsvarende situasjon. Han har permisjon fra jobb i staten, og dersom han ikke blir gjenvalgt, kan det skje at han ikke får jobben tilbake direkte etter valget, fordi det er ansatt vikar i hans stilling. I slike tilfeller får det være greit at en politiker får etterlønn til disse forholdene er ordnet opp i. Men han oppfordrer dem som nå krever etterlønn til å trekke søknadene, dersom de har annen inntekt.

– Alta kommune er hardt presset økonomisk, og det gir ikke gode signaler at noen skal ha dobbel inntekt. Det er ikke nødvendig å søke bare fordi man kan, sier Berg.

Men det synes tidligere leder av klagenemnda, Bjørn Einar Lyng (Ap), at man godt kan gjøre.

– Vi har rett på denne godtgjøringen etter reglementet, og jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet for å ta i mot pengene, sier han til Kommunal Rapport.

Lyng er blant dem som har lønnsinntekt, og som vil få etterlønn ut året. Han sier at han ikke har sendt søknad til administrasjonen, men ble spurt av assisterende rådmann om han ville ha godtgjøringen han etter reglementet har krav på. For hans del dreier seg om 20.000 kroner for to måneder, og  han akter ikke å be om at pengene ikke blir utbetalt.

– Det ser jeg ingen grunn til. Det er mye jobb å være folkevalgt, og det er ikke umoralsk bare fordi Berg mener at det er det, sier Lyng.