Slik har valgdeltakelsen utviklet seg i de siste tre kommunevalgene i de fem nordiske landene.
Slik har valgdeltakelsen utviklet seg i de siste tre kommunevalgene i de fem nordiske landene.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Ingen trend i nordisk valgdeltakelse

Bare Finland trekker færre velgere i Norden til sine valg enn norske kommuner. Men Norge kan snart gå forbi Danmark, om utviklingen fortsetter.

Det er ingen tydelig trend for valgdeltakelsen i Norden, viser tall som Kommunal Rapport har hentet inn.

Grafen over viser deltakelsen i de tre siste valgene (årstallene i parentes) for hvert av de fem landene.

I kommunevalget mandag ligger valgdeltakelsen an til å bli 63,8 prosent. Det er det høyeste på 20 år, og det ble avgitt drøyt 200.000 flere stemmer enn for fire år siden.

Fra bunnivået i 2003 har valgdeltakelsen i Norge økt med knapt 5 prosentpoeng.

Øker i Norge, Finland og Sverige

Mens valgdeltakelsen nå øker i Norge, Finland og Sverige, synker den i Danmark og Island.

Fortsetter utviklingen i Danmark ved neste lokalvalg, blir valgdeltakelsen lavere enn i Norge. Da har utviklingen endret seg voldsomt siden Lokaldemokratikommisjonen i 2005 viste til Danmark som forbildet for valgdeltakelse ved kommunevalg.

Slik er situasjonen i Norden

I Danmark avholdes kommunevalg hvert 4. år. Danmark hadde fram til slutten av 1980-tallet omtrent samme eller delvis marginalt lavere valgdeltakelse ved kommunevalg enn Norge. I moderne tid er rekorddeltakelsen fra 2001, da det ble holdt parlamentsvalg samme dag.

Ved neste kommunevalg, som ble holdt på et annet tidspunkt enn parlamentsvalget, falt deltakelsen med 15 prosentpoeng.

En rapport fra Institutt for statskundskab ved Universitet i København konkluderer med at bare 45 prosent av de under 21 år stemte, mot 80 prosent av de mellom 60 og 69 år. Det er også i Danmark slik at valgdeltakelsen øker, jo høyere utdanning du har.

Ved valget i 2009 var valgdeltakelsen i Danmark den laveste på 35 år.

  • 2001: 84,5 %
  • 2005: 69,5 %
  • 2009: 65,8 %

I Sverige avholdes kommunevalg samtidig med valget til Riksdagen. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. I likhet med Norge har valgdeltakelsen økt ved de to siste valgene:

  • 2002: 77,9 %
  • 2006: 79,4 %
  • 2010: 81,6 %

I Finland er kommunevalget hvert fjerde år, atskilt fra riksvalget. Som i Norge har valgdeltakelsen økt ved de to siste lokalvalgene:

  • 2000: 55,9 %
  • 2004: 58,6 %
  • 2008: 61,2 %

Island er det eget valg for de 77 kommunene i landet. Her har valgdeltakelsen falt de siste årene, samtidig med at antall kommuner er redusert med nesten to tredeler, fra 204 i 1990. Finanskrisen på Island kan også ha spilt inn.

  • 2002: 83,2 %
  • 2006: 78,7 %
  • 2002: 73,5 %

Ifølge en relativt gammel statistikk fra den danske regionforskeren Poul Erik Moritzen var gjennomsnittet for noen år siden på 62 prosent for valgdeltakelsen ved kommunevalg i Vest-Europa. Det inkluderer også land som Belgia, som har stemmeplikt.